27.12 - art #106 skolest!

Snakket med Thomas Breivik om å bli med ham ut med båt en dag når jeg var på Sunnmøre. Tenkte først å henge med en tur 1. juledag, men ferjene gikk ikke før langt på dag, så det utgikk. Endte i stedet med tur tredjedag, og sto opp i 06-tida for å møte Thomas i småbåthavna ca. 08. Forholdene var ganske bra, ikke alt for kaldt og ikke alt for mye vind. Vi begynte dagen med å prøve torsken - Thomas hadde nemlig hatt bra torskefiske 1. juledag. Ikke veldig fres dog, jeg fikk noen halvstore og noen godkjente, Thomas fikk et par bra. Jeg hadde på et par fisk som garantert hadde vært ny pers med god margin, men de slapp.

Så bytta vi plass - prøvde først et par nedslipp etter vassild/kolmule, men de ville ikke. Så skulle vi prøve blålange, men jeg fikla litt for lenge med et flokete takkel, og måtte be om at vi la oss litt mer i le en stund. Blålangeslippene resulterte ikke i all verden, og det nærma seg flotoppen, så vi forflytta oss lenger ut på dypet og gjorde klar for et skolestforsøk - på en helt ny plass. Det tok ikke lange stunden før vi begge hadde smånapping, men det var vanskelig å bli klok på nappene. Jeg ventet til det var skikkelig tungt så jeg var sikker på at noe satt på, og begynte å sveive. Var temmelig sikker på hågjelbonanza og ble ganske paff da jeg endelig var oppe og så at det hang en skolest på øverste krok (!). Vanskelig å vurdere størrelsen på denne, men veiing på land avslørte en vekt på 1640g, altså en ganske stor en også - supersuksess på første skolestnedslipp. Art #106 var dermed et faktum. Resten av sjukrokstakkelet var fylt opp med 3 hågjel og 3 svarthå - ikke rart det var tungt nei... Like etter dro Thomas opp en tung fisk som fløt opp rett ved båten og som han først skuffet konkluderte med var en brosme - før vi begge kunne konstatere at det var en finfin blålange på nærmere 5 kg. Dermed kunne vi begge notere oss for ny art ila. kort tid, og turen måtte karakteriseres som en suksess!

Skolest på 1640g/55 cm. Halen manglet, trolig spist av en småhai mens den hang på kroken...

Resten av økte skjedde det ikke all verden - men det var egentlig helt greit. I skumringa (dvs. i femtida) gikk to fornøyde fiskere i land. Må definitivt takke Thomas for en strålende (og veldig hyggelig) tur, der han stilte både med båt, agn og plass - og superguiding! Frister definitivt veldig til gjentakelse, men jeg må jo også forsøke å få gjengjelde dette en gang...

Juleferiefiske på Sunnmøre - 23., 25., 26., 28. & 29.12

Det ble julefeiring på Sunnmøre denne jula - og med mange fridager og ikke alt for dårlig vær ble det noen kvelder med kveldsfiske. Begynte med å fiske en del i kaiområdet, har lenge tenkt at deg må gå an å få havmus her, særlig et sted der jeg har fått en del hågjel før. Mye anleggsaktivitet ifbm. bygging av ny ferjekai så imidlertid ut til å ha jaget unna det meste av bunnfisk, så det var stort sett helt dødt på bunnmeite langt ute. Rett ned ble det sypiker og småsei, som vanlig... Testa noen andre steder også, uten det helt store resultatet der heller.

26.12 testa jeg Hellesylt, og der var det hågjelbonanza - klokker inn på 13 stk før det var tomt for agn. 28.12 fikk jeg endelig noe litt gøy, i form av en hummer og en liten paddetorsk på kaia. Da så jeg også en ganske stor lyr igjen, og da jeg og Linn prøvde igjen dagen etterpå fisket jeg målrettet med frilinemeita seifilet - jigg var nemlig heelt uinteressant. Fikk lurt frem lyren, og den var både sprek og i godt hold, så den klokka inn på 4950g/75 cm. Måtte håndlande den med gjellegrep, men det gikk ganske greit - og lyren endte sine dager som fiskekaker (som var utrolig gode!).

Søt liten paddetorsk.

Småpen lyr - 4950g/75 cm. Dagen etter ble den til fiskekaker.

Hadde egentlig tenkt meg ut en tur til, men det ble veldig vått nærmere nyttårsaften, så det ble å sitte inne og spise i stedet... Jaja...

Oslofjorden 20.12 - rødhaiblanking

Alt for lenge siden sist fisketur, så jeg kom til at jeg måtte komme meg ut og lufte meg litt. Lurte med meg Ole-Håkon og Marius på et rødhaiforsøk. Hadde ikke supertrua, men tenkte det var en reell sjanse for å lykkes, og forholdene var strøkne, så...

Vi møttes på plass rundt kl. 19, og testa rødhaien en femtimersøkt. Kort sagt ble det nada fisk av riktig sort, men Ole-Håkon fiska opp en bærepose full med hvitting. Jeg hadde faktisk så godt som nada action, mens Marius fikk et par stykker. Eneste jeg kunne notere var en liten torsk på "rett ned"-bryggemeite. Jaja - ikke det helt store mao - men mye hyggelig fiskepreik og planlegging fremover ble det, så det var uansett en fin tur - og godt å komme seg ut igjen.

I dag var egentlig planen en første tur på isen for sesongen, men formen er ikke 100% og jeg hadde en del å fikse på hjemmebane, så det ble ikke noe av det. Det betyr at østlandsfisket er over for i år - skal vestover i jula, så da blir det vel trolig noe fiskeprosjekter der i stedet. Så da er det vel bare å begynne på årsrapporten og fortsette og legge planer for neste år!

Årets saltvannsfisker på Gullkroken 2014 - jøss...

I går feiret sportsfiskenorge seg selv på den årlige Gullkroken-kåringen - for 3. år på rad. Over 500 fiskenerder med et vidt spekter av nisjeinteresser (artsfiske, meite, specimenfisken, fluefiske, casting, biggame, havfiske, konkurransefiske - you name it!) samlet på et sted var utrolig gøy - og fiskepraten gikk livlig fra tidlig ettermiddag til langt på kveld...

Så var det selve prisutdelingen da: Jeg må si at jeg egentlig var litt overrasket (men også glad) over å bli nominert som "Årets saltvannsfisker" da jeg fikk vite det for et par uker siden. Ble nok en gang overrasket da jeg faktisk fikk prisen - i temmelig tøff konkurranse mot andre verdige nominerte. Har skjønt at grunnlaget for prisen nok ikke var primært årets saltvannsfangster (som jeg forsåvidt er veldig fornøyd med selv, men som kanskje ikke er SÅ veldig imponerende i den store sammenhengen) - men snarere tungevinduet (som i større og større grad blir et "fiskevindu") og alt det har dratt med seg i form av nye arter, norgesrekorder og generell galskap.

Er derfor nødt til å dedisere denne kroken til alle som er så gale at de har omfavnet konseptet om å rusle rundt i fjæra med vadere midt på natta - mens de stirrer gjennom et pleksiglassvindu med hodelykt. Et konsept jeg opprinnelig trodde var for de ytterst få har plutselig spredt seg til hele landet (samt ihvertfall Sverige) - og for de som har prøvd er dette ca. så vanedannende som kokain. Ift. det siste der snakker jeg av egen (bitter) erfaring - i år er jeg faktisk der at jeg vurderer vindusturer nå midtvinters - det er total galskap spør du meg...

Årets saltvannsfisker Gullkroken 2014 - yay! Dette er faktisk SFK Lakens 3. gullkrok.

I tillegg til alle gale vindusfiskere og artsfiskemiljøet generelt er det definitivt mange som burde takkes - først og fremst er jeg glad for at sportsfiskenorge omfavner nye idéer og at selv rariteter som vindusfiske blir fanget opp og omfavnet. Så må jeg nok en gang takke de jeg nevnte i min (sterkt improviserte) takketale:

Fremfor alt må jeg takke alle klubbkameratene i SFK Laken - vi fisker utrolig mye sammen, utfordrer og inspirerer hverandre, og klubbturene er alltid årets høydepunkt. Bredden i klubben er også utrolig, og tilsammen er vi vel et slags sportsfiskenorge i miniatyr. Det sier også litt om klubben at vi nå har hentet hjem en Gullkrok hvert år (Ole-Håkon i forfjor, OP i fjor).

Ellers må jeg takke alle de andre jeg fisker med og diskuterer fiskeplaner og -idéer med. Lista her blir fort alt for lang til å skrive opp, men Andreas N. må nesten nevnes spesifikt - han har stilt opp som "partner in crime" ved utrolig mange anledninger, og vi to har vel trolig kartlagt større deler av Oslofjorden langs land enn alle andre jeg vet om til sammen...

PS: Og for de som har lyst til å lese noe mer om tungevinduet og galskapen rundt det har, jeg skrevet masse før - her er et lite utvalg (sjekk også siste Hooked-magasin - der Åsmund I. skriver glitrende om vindusgalskapen...):

• http://fiskeblogg.blogspot.no/2014/09/tungevinduet-har-fyllt-ett-ar-inkludert.html
• http://fiskeblogg.blogspot.no/2013/10/tungesesongen-2013-hell-yeah.html
• http://fiskeblogg.blogspot.no/2013/09/en-maned-i-tung-tungerus-and-counting.html

PS2: Må også nytte anledningen til å gratulere alle andre Gullkroken-vinnere og nominerte! Av disse vil jeg kanskje særlig trekke frem Sondre Øistads gullkrok som "Årets ferskvannsfisker" - meeeget velfortjent!

Nye fiskehelg i fjorden - 28.11 & 29.11

Fortsatt tålig greit vær, så jeg lot meg friste til et par nye turer i fjorden denne helga.

Fredag 28.11
Hooka opp med Andreas og Jonas, og så surra vi rundt i Oslofjorden på jakt etter noe gøy å kikkfiske. Kort sagt ble det lite - vi fikk kikka litt på noen nye plasser, så masse skrubbe, torsk og sø - samt en og annen brisling. Fant en diger brislingstim til slutt, men den var utenfor fiskehold, så det ble med at vi sto og lytta til den en stund. Finnes vel ikke noe bedre en 3 mann som står stille i mørket og lytter etter brisling - vil nesten kalle det ren poesi. Jaja...

Lørdag 29.11 
Denne kvelden var det klart for en ny runde vindusfiske med Ole-Håkon. Var litt halvskeptisk til egen helse, har hanga litt i det siste - men kledde meg godt og lot det stå til. Vi vada først en laaang strekke og så noen kortere. Den korte oppsummeringen er vel at vi fant lite spennende. Det ble med masse skrubber, noen sandflyndrer og små rødspetter - samt ulker, kutlinger, sø og torsk. Plagsomt med sø noen strekker - ikke bare er det mye av dem, men de har en stygg tendens til å ta fart og kjøre seg rett inn i en på ubehaglige steder - vurderer innimellom sterkt om jeg skal starte en folkeaksjon mot dum sø. Så en liten, rød fisk som pilte avgårde, kan ikke komme på veldig mye annet en mulle det kunne vært, men fikk aldri sett den skikkelig.

Kuleste observasjon denne runden var vel laksesilda som plutselig dukket opp rett foran vinduet, helt i overflata. Den lyste skarpt blågrønt i hodelykta, og virka skikkelig dessorientert der den surra rundt. Ole-Håkon hadde finmaska håv tilgjengelig, så vi fanga den for å få tatt nærmere titt på den. I lyset fra lykta hadde den knallblå refleks på oversiden og knallgrønn refleks under. Stjeler et bilde fra Ole-Håkon for å vise hvor utrolig kul denne fisken er:

Laksesild på nært hold (Foto: Ole-Håkon Heier)

Vindusabstinensene tar overhånd - 21.11 & 22.11

Været har torpedert samtlige vindusplaner siden begynnelsen av oktober, og nå var desperasjonen og abstinensen til å ta og føle på. Når det da endelig ble en helg med bra føre lot jeg meg friste til å finne frem vadere og vindu igjen - selv om temperaturen har rast noen hakk siden sist...

Fredag 21.11
Fredagen så forholdene strøkne ut, og jeg hooka opp med Andreas fredagskvelden og dro nedover til fjorden.

Var veldig spent på forhold og sikt, men alt så strøkent ut, og børstemarkgraving gikk lekende lett på lavvann. Vi fortsatte så til første strand og spente på oss vaderne - vindstille og ganske mildt faktisk, og jeg ble skikkelig gira med en gang vi nærmet oss vannet. Vannet var forbausende lite kaldt, men det var ikke veldig mye liv å se: Kutlinger, små skrubber og en og annen ulke. Da vi gikk ut på plassen der jeg så en diger piggvar i fjor fikk jeg litt skjelven, og så gikk jeg meg rett på en piggvar igjen. Ikke noen gigant, men vurderte det til å være pers. Virka ikke kjempeinteressert med det samme, men litt småristing på ansjosen var det som skulle til før den hogg. Forsøkte å puste rolig og venta til den fikk snudd seg med å sette tilslaget - og det funka bra. Ganske snart lå det en ny piggvarpers på 2470g i håven:-)!

Ny piggvarpers: 2470g/48 cm lang (og 39 cm bred) (Foto: Andreas Næristorp)

Så ikke mye mer spennende her - men fikk sjekka et par nye plasser - fantastiske sådanne. Dro etter hvert videre til et par andre plasser - ingenting spennende å se - men ekstremt lavvann gjorde at vi fikk sett skikkelig på en del av stranda vi aldri har nådd før - utrolig fint område, ikke så rart tungene trives i området. Tok til slutt en titt på et tredje område. Så egentlig fint lite der også, så oppsummeringsvis var det ganske lite liv over hele linja. Det gjorde dog ingenting, når den ene fisken jeg fikk var ny piggvarpers!

Lørdag 22.11
Forholdene var fremdeles strøkne med klart (og lavt) vann, lite vind og temperaturer på plussiden. Lot meg derfor friste til å hooke opp med Ole-Håkon for en ny vadetur.

Denne gangen sjekka vi et område som har levert piggvar før - og de var der faktisk fremdeles, mest bittesmå dog. Vi så til sammen 8 piggvar og fikk en hver. Min var den største - anslagsvis 6-700g, den ble sluppet pent ut umiddelbart. Ellers var det ganske mye liv i vannet i dette området; Ole-Håkon dro opp noen skrubber, en gapeflyndre, samt ulke, dvergulke, svartkutling og sandkutling. Jeg fikk en sandflyndre, faktisk en ganske sjelden fangst på vindufiske. I tillegg fant jeg en liten tangbrosme av ukjent type på grunna, men den ville dessverre ikke ha mat.

Vi tok en drøy halvtime og kikket etter kantnål til slutt, men kantnålene var vekk. For det meste bare ulker og kutlinger var å se, så vi dro fornøyde hjem litt over midnatt.

Oslofjorden 16.11

Leeenge siden sist tur, helt sjokkerende faktisk... Tok meg selv i nakken og lurte med meg Marius på en liten tur til de urbane deler av Oslofjorden. Testa en ny potensiell rødhaiplass - rigget opp et par stenger hver og kastet de ut på dypere vann, havna på anslagsvis 15-20 meter i enden av en liten skrent.

Der nedde skjedde det egentlig fint lite - noe sporadisk napping og en hvitting hver var resultatet etter en økt på 3 timer eller deromkring. Jaja - fikk ihvertfall kommet meg ut igjen en tur, litt for lenge siden sist...

Oslofjorden 30.10

Har visst glemt å rapportere fra denne: Både jeg og Ståle var gira på fisking og tok en tur i Oslofjorden 30.10. Vi lempa et par takkel ut på dypet hver, og så fiska vi rett ned med lett utstyr og lette etter paddetorsk og annen morro. Lite napping på dypet, og agnene der fikk ligge relativt urørt. Rett ned ble det bar sypiker - hadde noen spennende napp innimellom, men de fulgte selvsagt ikke helt opp...

Jaja - nydelig kveld dog, og temmelig fint å være ute. Litt kaldt bare...

Drøbaksundet 26.10

Ole-Håkon bebudet at han skulle ut med Ski HK på søndagen, og av mangel på fisk og i generell frustrasjon over fiskeforholdene tenkte jeg det var på tide å endelig teste ut de kjente plassene i Drøbaksundet.

Var på plass på brygga 0730, og ble plassert ombord en av båtene ved siden av Ole-Håkon. Mye vind, en del bølger og dårlig sikt - men slett ikke veldig ille fiskeforhold. Fisket derimot var griseelendig... Verken jeg eller Ole-Håkon hadde et eneste napp på 5 timer. Det var vel rundt 12 mann i båten og total fangst var en 7-8 hvitting og en liten sei. Dårligste fisketur i Drøbaksundet noensinne for Ski HK visst - godt valg å henge på akkurat da må jeg si. Jaja - herfra kan det vel KUN gå oppover.

Lakefiske med Rudolf 23.10

Da jeg gjorde et et ikke alt for vellykket forsøk på å guide Rudolf til gjørs i sommer snakket vi en del om lake - han mangler arten, og jeg lovet at om han kom i lakesesongen skulle jeg gjøre et forsøk på å guide ham. Nå passet det seg slik at han var i Oslo i jobbsammenheng her nå på torsdagskvelden og vi ble vi enige om å gjøre et forsøk etter lakene.

Da dagen nærmet seg virket det som det aller meste rottet seg sammen mot oss. For det første blåste og regnet det temmelig mye torsdagen, og for det andre steig Glomma raskt og mye etter vedvarende regnvær. Vi ble enige om å gjøre et forsøk likevel, og planen var at jeg skulle plukke opp Rudolf på Lillestrøm. NSB tenkte imidlertid at det var en dårlig idé, og all togtrafikk på Oslo S. stoppet opp slik at Rudolf ble stuck der. Da var imidertid jeg allerede på vei ut døra, så jeg satset i stedet på å plukke ham opp der i steden. Det var dog lettere sagt enn gjort, siden det var fullstendig kaos rundt Oslo S. - men det gikk til slutt - og vi kom oss avgårde en drøy time etter planen.

Turen gikk til det som har vært en av de sikreste lakeplassene ved høy vannstand på høsten. Rigga oss opp under brollyen, og selv om det var mye vann tok det ikke alt for lang tid før smålakene var på plass. Snittet er visst lavere enn noensinne der oppe, men etter et par timer med fisking og fiskeprat under brollyen kunne vi notere oss 3 stk 3-400g laker hver. Ganske grei fangst etter forholdene det, selv om det mangla fisk av størrelse - målet om ny art for Rudolf var nådd, så vi pakka etter hvert sammen og dro hjemover.

Veldig trivelig å være på tur med Rudolf og mye spennende å snakke om - han har jo et helt annet perspektiv på undervannslivet enn oss som bare ser det fra overflaten... Vi snakket om diverse rariteter i salt og ferskvann, og diskuterte dykking og fisking i herlig blanding - så tiden raste avgårde. Vi pønsket også ut et par mulige prosjekter til senere anledninger - fortsettelse følger kanskje!

Visterflo 19.10

Mye drittvær for tida, og vindusfiskeplanene for helga måtte legges på hylla. Ble veldig fiskesugen etter hvert, og da værutsiktene for søndag så sånn halvveis akseptable ut spontaplanla jeg en tur til Visterflo etter borre. Var skeptisk til sikt og føre, men kom meg avgårde på morgenen og plukka opp Marius på veien.

Vel på plass kunne vi konstatere at sikten var dårlig, men ikke helt håpløs. Fisket viste seg derimot å være temmelig håpløst. Vi trøkka på en god stund og flytta mye rundt. Fikk aldri i gang fisket dog - jeg fikk lurt opp en fisk tidlig i økta og Marius en på tampen. Min fisk var småpene 1015g, så sånn isolert sett var jeg fornøyd med det, men ville faktisk heller hatt mye action uten en kilosfisk. Marius sin fisk var anslagsvis 400g. Jaja - 5. tur på rad uten fres, på tide det løsner nå (været fremover ser dog fullstendig trøstesløst ut)...

4 vindusturer på slitekontoen - 5.10, 8.10, 11.10 & 12.10

Var massivt gira på vindusfiske etter etter en lang pause pga. Sunnmørsturen, og dermed ble det pressa inn hele 4 turer på en uke, til tross for halvdårlige forhold. Sånn i ettertid er det vel lett å innse at et par av turene var i overkant optimistiske - men jeg fikk ihvertfall litt frisk luft...

Søndag 5.10
Jeg og store deler av Laken utforsket dels nye, dels noen gamle strekninger i Østfold. Sånn alt i alt kan en neppe si resultatet sto i stil med innsatsen. Lite fiske å se, og til dels vanskelige forhold pga. bølger. Jeg hadde ingen fisk på land, tror faktisk ikke en gang jeg fiska på noen...

Onsdag 8.10
Jeg og Ståle tok en ny runde onsdagskvelden. Litt mye vind, men vi fant en strekning noenlunde i lé. Satsa på meitemark som agn - men angra på det da ingen av de 3 tungene vi fant ville smake. Virker som de større tungene er mye mer kresne enn de små - og børstemark er definitvt greia. Så ellers en litten piggvar og en bitteliten slettvar. Ellers ganske lite gøy faktisk...

Lørdag 11.10
Jeg og Stein trossa været lørdagen. Klok av skade tok vi oss tid til å plukke børstemark - men det var faktisk lite vits denne gangen... Veldig høyt vann og elendig sikt gjorde at vi ikke fant noe spennende. Så noen skrubber, en liten tunge og en bitteliten glasstunge. Jaja - skam den som gir seg!

Søndag 12.10
Jeg og OHH tok en ny runde i Østfold. Værmeldinga var OK, men været var det slett ikke - mye bølger og elendig sikt. Etter å ha testet diverse steder med elendig resultat pga. nada sikt endte vi på en nødløsning. Fryktelig lite å finne her også - men Ole-Håkon fant en tangsnelle jeg fikk fiske på. Den var veldig interessert, men bølger og dårlig sikt gjorde at jeg sleit litt. Fikk den faktisk til å ta til slutt, men den glapp av kroken på vinduskanten. Jaja - noen ganger skulle en kanskje bare holdt seg inne (og jeg og nålefiskene er visst definitivt ikke venner...).

Og dermed endte jeg faktisk på fire turer uten å få en eneste fisk - det er jammen lenge mellom hver gang nå til dags! Og denne helga ser det dårlig ut for vindusfiske pga. været - så da får vi se om det er noe annet å finne på, været er ikke akkurat samarbeidsvillig for tida...

Hjørundfjorden/Storfjorden 20.-28.9

Den årlige høstturen til Laken gikk i år til Hjørundfjorden/Storfjorden igjen - med primærmål havål, samt diverse satsninger på andre arter innimellom. En omfattende rapport fra turen er å finne på Laken-nettsiden, her: Lange havål og brede skater

Her på egen blogg tenkte jeg bare å oppsummere mitt eget fiske sånn kjapt:

Havålfisket ble ikke det helt store for min del, men jeg fikk da opp et par stykker (4820g og 5140g). Mistet faktisk en litt større havål på kystmeitetakkel mens vi ventet på at det skulle bli mørkt den ene plassen vi prøvde - takkelet sviktet akkurat på håvkanten - jaja, ikke annet å vente egentlig.

Båtfisket mitt ellers var vel ikke det heeelt store det heller, bortsett da fra spisskatene (som er behørig omtalt i turrapporten over). Var der og da veldig irritert over den feilvurderingen som medførte at jeg plutselig fiska etter tokrokstakkel etter skate, og fikk opp en specimenfisk der den "riktige" kroken hadde falt ut og den som satt var utenfor munnen. Jaja - gjør nok ikke det igjen da... Og heldigvis fikk jeg også opp en som var 100% korrekt kroka også.

Ambivalent fisker med nydelig fisk på 12000g blank - der kroken ikke satt helt som den skulle...  (Foto: Ole-Håkon Heier)

Men her satt heldigvis kroken riktig - 7960g! (Foto: Ole-Håkon Heier)

Av annen fisk er det vel ikke all verden å snakke om - kult å få rødflekka kutling langt inne i Hjørundfjorden, og stas med paddetorsk på målretta fiske. Ellers ble det en hårfin pers på grønngylt på 206,7g (opp 1,7 g fra i sommer) og ny pers på gressgylt med 82,7g. Utover det var det meste ganske ordinære ting (makrell, taggis, knurr, hvitting, smålanger, brosmer, sei, lyr, hågjel, and so on...).


Det blir jo som regel en eller annen bonusfangst på en slik tur - og min kom på paddetorskdunking med UL-stang og liten rekebit. En diiger berggylte sugde seg på, og Beastmasteren fikk fleks langt ned i håndtaket. Sikker håving fra Thomas sikret et ny Laken-rekord på 2145g/50cm - og min største skikkelig veide berggylte i "moderne tid" (har en gammel pers på 2,6 kg veid på fjærvekt på 90-tallet).

Laken-rekord på berggylte - 2145g/50cm! (Beklager dusteposering, men fisken er jo grisekul uansett...)

To vindusturer før Sunnmørsturen - 12.9 & 14.9

Det ble et par vindusturer før Sunnmørsturen (som det kommer rapport fra etter hvert).

Fredag 12.9
Teamet opp med Ole-Håkon og Leif for å teste ut et helt nytt område på østsida. Var på plass ganske tidlig, og gikk oss raskt inn i et område som hadde veldig lite flatfisk, men til gjengjeld latterlig mye nålefisk. Både Leif og Ole-Håkon nappet opp nye perser, mens jeg fisket på en hel haug av dem, mens jeg kun hadde stang ut... Ble alvorlig frustrert etter hvert, og begynte å bli smådesperat og temmelig gretten. Vi byttet imidlertid strand etter hvert, og da jeg hadde gått bare 5 meter var godfølelsen tilbake - dette luktet piggvar! Sa til Ole-Håkon "førstemann til å finne en piggvar" - så gikk jeg 10 meter, og der lå den faktisk! Rigga en ansjos, og "Bang!" der satt den med en gang. Ole-Håkon håva sikkert, og fisken ble landet greit. Nydelig pers (og Laken-rekord) som ble veid til 2050g - og mens jeg holdt på med det fant Ole-Håkon en ny fisk - mye større! Denne var ikke så villig, men plutselig slukte den brislingen, og ny håving og landing fulgte. Ole-Håkons fiske veide 3810g, og dermed hadde jeg Laken-rekorden i et par minutter bare... Vi lette videre, og fant utrolig nok ingen tunger, men flere små tefatpiggvar - og Leif (som manglet arten) fikk lurt opp en. Megasuksess med 3 piggvar i vinduet på en gang - veldig kult å endelig lykkes med østlandspiggvar - da er det bare å lete videre etter større...

 Ny piggvarpers på 2050g - flott sak! (Foto: Leif Andersen)

Ikke akkurat et vanlig syn i Oslofjorden - 3 piggvar i et vindu: Rundt 200g, 2050g & 3810g! 

Søndag 14.9
Var giret på å teste helt bynære deler av Oslofjorden - har tenkt på det en stund og synes det var et greit søndagsprosjekt. Dro med meg Marius, og vi la ut vinduene våre på en bystrand ikke lenge etter skumring. Veldig farget vann og mye slam, men noen områder rundtom var likevel OK. Marius fant ganske snart en slettvar han fisket på, og jeg fant en ganske pen tunge. Slettvaren ville ingenting, men tunga tygget i vei - merkelig nok uten at jeg greide å kroke den. Jaja - vi fikk ihverfall konstatert at de finnes helt inn mot sentrum. Veldig lite liv ellers bortsett fra en og annen kutling, skrubbe og småtorsk. Neppe et sted som får mange besøk mao...

Tungevinduet ™ har fyllt ett år! (inkludert autorisert byggeinstruks...)

Etter et tungefisket tok av for alvor og "tungevinduet" mitt ble introdusert i fjor høst har det rent mye vann og en del fisk inn i diverse tungevindu over store deler av vårt langstrakte land. Det har allerede blitt bygget en god del flere tungevindu enn jeg noen gang så for meg kunne bli tilfelle, og jeg observerer med en viss stolthet at vindusfeberen også har spredt seg til Sverige. Ser ikke ut som det er noen ende på hva slags fangster som gjøres med vinduet etter hvert, med stadig nye arter som får studere innsiden av et tungevindu (nå aller sist en mulle...).

Tenkte derfor jeg skulle feire tungevinduets ganske nylig passerte ettårsdag med å publisere en autorisert byggeinstruks - siden dette er et av de spørsmålene jeg fortsatt stadig vekk får fra ulike kanter. I tillegg tenkte jeg at jeg skulle koste på meg litt god gammel "tungevindumimring" - siden det akkurat nå blir noen dager til neste tungevindutur jeg kommer meg ut på, slik ting ser ut akkurat nå...

Hvordan bygge Tungevinduet ™?
Et tungevindu er enkelt sagt et pleksiglass i en vanntett ramme - konstruksjonen er i utgangspunktet veldig enkel, men det er likevel noen viktige ting å tenke på. Mitt tungevindu har vært brukt enormt hardt, og begynner å være ganske gjennomtestet, så jeg tror denne grunnkonstruksjonen er ganske gjennomtenkt.


Originalt tungevindu ™- slik det så ut da det var ganske nybygget for et drøyt år siden...

Det du trenger er følgende:

• Et pleksiglass i passelig størrelse. Jeg bruker Biltemas plastglass i 120 x 80 cm og deler dette i to, slik at jeg får målene 60 x 80 cm.
• En treramme i passelig dimensjon. Jeg bruker 4" x 1,5" konstruksjonstreverk og synes det er veldig passelig - veldig solid, og samtidig ikke alt for tungt. Alternativt kan en bruke vanlige planker eller tykkimpergnert - kantene på ramma bør uansett være minst 10 cm høye ift. bølger og stabilitet.
• Fuge-/limmasse som er vannbestandig for å lime pleksiglasset til ramma. Jeg bruker BT Multibond fra Biltema.
• Konstruksjonsskruer for å feste pleksiglasset skikkelig til ramma. NB: Pleksiglasset til Biltema er ganske sprøtt, så det er et must å borre hull til skruene på forhånd.

Så kommer noen "nice to have" - som jeg anbefaler etter praktisk erfaring:

• Sort matt maling til ramma, for å dempe refleksjoner i glasset. 
• Sort ducttape over kanten av pleksiglasset for å dekke skruehullene og beskytte glasset mot slag.
• Bærehåndtak.
• Øyeskru som er festet til en sikringsline med karabinkrok (festes i vadebeltet) for å unngå at hele vinduet flyter avgårde. 

Er dette på plass har du "grunnpakka" - og etter det er det bare fantasien som setter grenser: Innebygd lys, agnboks, stanghviler, etc. Mulighetene er mange - men jeg har vel endt med at jeg synes det er greit at vindet er så enkelt som mulig, så har jeg heller alt ekstrautstyr jeg trenger i fiskevesten...

Her er noen (ganske dårlige) bilder at mitt svært velbrukte vindu. Det er greit å være obs på at pleksiglasset til Biltema er forholdsvis mykt, og lett får riper - jeg har allerede byttet mitt en gang. På den annen siden koster et ripefritt pleksiglass mer enn 1000,- pr. kvm, så da er det nok heller greit å bytte en gang i blandt...

Samme vindu som over - nokså nøyaktig et år etter. Som det er ganske tydelig had det fått en god del juling siden sist...

Her er noe av det første ekstrautstyret som kom på plass - sikringslina. Etter noen "nestenuhell" med vindu som var på vei midtfjords innså vi at dette er et must...

Ducttape kan brukes til alt! Også til å dekke skruene og sikre at hjørnene på pleksiglasset ikke blir skadet...

Litt mer om tungevinduets opprinnelse

Da tungefisket tok av ble det ganske fort klart for oss at vi måtte ut i vannet for å finne fiskene - kikking fra brygger ble fort veldig begrensende. Noen av oss prøvde oss derfor tidlig frem med vading. Problemet med det er selvsagt at det må være helt stille på vannet for at en skal se noe, og at en lett selv gjør vannet urolig når en beveger seg rundt. Vi pønsket derfor litt på ulike patenter av vannkikkerter – jeg var først inne på å lage lange vannkikkerter ala det gulldykkere bruker, slik at de kunne brukes fra land også. Så imidlertid umiddelbart tre utfordringer med en vannkikkert:

• For det første mister en kontekst for det en ser, fordi synsfeltet blir såpass smalt. Og det viktigste for å finne tunger er jo nettopp området der de ligger og selve formen på fisken
• For det andre er det vanskelig å vade med en vannkikkert og en fiskestang og likevel holde balansen i mørket
• For det tredje er en vannkikkert i mørket problematisk fordi en trenger lys. Tenkte litt på utvendig belysning med en billig dykkerlykt, men kom til at det ble krøkkete

Etter litt grubling kom jeg til at det beste rett og slett var en pleksiglassplate med ramme som var så tung at den lå stabilt i vannet, men samtidig hadde så mye oppdrift at den lett kunne manøvreres. Laget en kjapp prototype med noe materiale jeg hadde liggende, og testet dette på første tungetur. Grunnprinsippet virket akkurat etter intensjonene: En ser alt under vann ekstremt tydelig, (moderate) bølger er ingen problemer, en kan bruke hodelykt gjennom det – og i tillegg har det så mye oppdrift at det er en god støtte når en vader langs land. Prototypen hadde dog litt for små mål og synsfeltet ble for lite - så ganske snart ble 1.0-versjonen konstruert og den har vært i bruk av meg siden.

Det slo meg tidlig at tungevinduet var en effektiv måte å fiske langt mer enn tunge. Jeg har dog ennå ikke fått tid til å satse ordentlig på diverese "tullefisker" som vi ser mye av - slik som nålefiskene, diverse kutlinger, tungevar og andre rariteter. Har brukt litt tid på andre flatfisk dog, men utover den fantastiske slettvaren min fra i vår har jeg ikke all verden å skryte av her. Tror dog det kommer mye mer spennende etter hvert, er alltid spent på hva som dukker opp på neste tur - gleder meg allerede!

Mer vindusfiske - 22.8, 24.8, 29.8, 5.9 & 6.9

Fredag 22.8

Jeg, Stein og Ståle tok en vindustur. Noe utrygge værmeldinger, men lysten på å fiske var så mye større enn at litt regn / vind skulle stopppe oss. Vi drar ut mens det er fremdeles lyst og fisker først småtteri, og speider etter nåler og annet. Litt småbølger , men det går ganske bra. Fisket er ikke helt det store. svartkutlinger, verdens minste bergnebb(Ståle), sandkutlinger, mikro rødspette og jeg fisket på et par små fløyfisk som ikke kom opp.

Mørket og fjæra kommer så vi får skaffet børstemark. Vi flytter oss videre, og på vei dit så kommer mere vind og mye regn. Vi prøver oss uansett og spotter 2-3 tunger, men forholdene blir såpass ille at vi pakker i sammen for å finne plass som er mer i le.

Vel på plass der så har regnet gitt seg og vind/bølger er mye bedre. Vi spotter kjapt noen tunger og en god del skrubber. Stein fikk en pen tunge på 1040g og 45cm, mens jeg får et par mindre

Søndag 24.8
Vi satset på en liten søndagstur for å kikke på et par nye plasser, samt en gammel. Vi kom sent avgårde, så det var bare å hoppe rett i vaderne og begynne å lyse. Til dels krøkkete strekninger å gå med våte svaberg på vei bort, var ikke noe gode å gå på. Strekket så veldig lovende ut, masse fine sandflekker og fine strukturer - men egentlig veldig lite fisk.

I nesten vik dukket det opp 3 tunger, jeg fisket på en, mens Marius fisket på 2 og den minste kom opp, rundt 700g (ikke veid). Andreas fiska opp en minitunge og ellers så vi bare en gammel kjenning sige ut på dypet...

Fredag 29.8

Ny tur med vindu - jeg Marius og Andreas. Først grov vi børstemark (hardt arbeid, men suksess) og prøvde å fange brisling (hardt arbeid uten suksess). Så kjørte vi til en helt ny plass vi har sett på - parkerte og begynte å vade. Først fant vi ikke absolutt ikke noe av interesse, bortsett fra en illsint fyr som skjelte ut Andreas og mente at vi ikke kunne gå i vannet og skremme folk. Området så veldig fint ut på flyfoto, men i praksis så vi lite gøy. Noen få små tunger, og fryktelig terreng å vade i. Vi gikk laaaangt nordover, og innimellom her og der glimtet det heldigvis til. Marius fikk ny pers på slettvar (husker ikke vekta - godt over kiloen) og vi fant flere slettvar og en og annen tunge. Jeg fiska på en potensiell tungepers, men fortommen røyk tvers av, trolig pga. skade - føkk! ("Man ryker IKKE fisk!"). Fant en trøstefisk på tampen - den klokka inn på 1080g/46cm, satt dypt og blir middag i morgen. Marius meldte ca. samtidig at han fiska på en piggvar på halvkiloen pluss - Andreas gikk og kikka på den og mente det var en slettvar på rundt 3... Greit nok - jeg fiska på en slettvar på rundt halvannen som ikke ville, og Andreas fiska også på et par. Summa summarum så vi vel rundtomkring 10 tunger og 7-8 slettvar. Faktisk veldig lite, gitt at vi gikk et strekk på drøye 3 km.

Heftig lang gåtur tilbake 0230-0300 (vi gikk på land), og seig kjøretur hjem litt over 0300. Både Marius og Andeas snorka tungt før vi hadde kjørt 5 minutter, og jeg var vel i seng litt over 0430. Jaja - slår meg at jeg bør begynne å fiske andre ting snart, tungefisket tar fælt på søvnmessig...

 

Fredag 5.9 & lørdag 6.9

Har blitt to nye turer med tungevindu i helga. Begge turer var det bare meg og Andreas og begge turer var vi kombinert gamle og nye strekninger. Veldig fine forhold og perfekt flo/fjære på begge turene.

Første tur (fredag) var vi innom en rekke småplasser, og så gikk vi et litt lengre nytt strekk etterpå. Første stopp bød på små tunger, små slettvar/piggvar og fløyfisk - samt at Andreas fant en mulle (!). Han ropte at han så en rar fisk og da jeg så den var det absolutt ikke noen tvil om hva det var. Den ble borte mens Andreas byttet takkel, men håper vi finner flere utover - jeg tror nok egentlig det. Mye forflytninger utover kvelden, men vi så en god del tunger, ulker og annet morro. Jeg fisket på en tunge i perssize (12-1300g), men den satt dessverre ikke. Fikk også en tunge på 920g eller noe slikt, mens Andreas fikk en på 1260g (?) og en på rundt 700g. Vi beveget oss mot berget jeg for morro kalte "piggvarberget" da det gikk troll i ord. Plutselig sto Andreas og skalv ved siden av meg, og rett nedenfor beina hans lå det et flak av en piggvar. Han lurte på hva han skulle fiske med, men valget falt til slut på en ansjos. Jeg forventet vel at ingenting skulle skje, men den tok nesten momentant - dessverre satt den ikke. Fant den igjen etter litt leting, men da ville den ikke leke og den seig ut på dypet... Trodde nesten Andreas skulle begynne å gråte etterpå - men han fant en trøsteslettvar på rundt kiloen litt lenger borte, det var da noe...

Andre tur (lørdag) tok vi to forskjellige strekninger - litt videre fra der vi gikk fredag og så et strekk vi ikke har besøkt siden i fjor. Egentlig skuffa begge strekka, men vi fant en del tunger, samt en bukt der det lå stabla med slettvar - 4 eller 5 stk på 10 x 10 m (!). Andreas fikk en av de minste på rundt 700g. Jeg fikk bare et par tunger på 7-800g. Uansett nok en flott tur med fine forhold, og nok noen meter med strandlinje kartlagt...

Storsjøen 31.8

Ståle meldte at han hadde åpning for tur på dagen søndag - og etter litt organisering og planlegging og frem og tilbake endte vi med å dra med båten min til Storsjøen. Startet ikke alt for tidlig, men var på plass en stund over 9 og var vel utpå selve sjøen litt før 10. OK forhold, bare litt mye vind innimellom. Planen var å veksle litt mellom jigging og dorging, men det ble mest det siste. Fant aldri noe sted det var action på jiggen, så da mistet vi fort trua på det - mye område å lete på der oppe gitt.

På dorginga var det dog sporadisk action - uten at størrelsen var noe som helst å skryte av. Tok litt tid før vi "fant ut av" vannet - men etter å ha funnet ut at jeg hadde dybdekart på Navionics og landet på noen woblere som gikk noenlunde riktig dypt gikk det litt bedre, og vi fikk lurt opp en del fisker. Størrelsen var dog aldri som vi håpet, og selv om vi gikk etter abbor ble det mest gjedder. Ståle mista et par fisk som virket bra, men det som kom opp var 17-18 gjedder opp til maks 2 kg, samt 2 halvkilos borrer. 

 

Jaja - deilig å komme seg utpå var det uansett, og det er greit å prøve å "kjøre inn" båten litt og fnne ut hva som skal til for å gjøre den til en optimal fiskemaskin. Så langt funker den ganske bra - og med litt mer elektronikk og rigging tror jeg den blir helt super:-)

Tunger på grunna – når og hvorfor?

Det dukket nettopp opp et spørsmål om hvorfor tungene noen ganger er på grunna- og noen ganger (i hvert fall tilsynelatende) ikke er det – og om det er avdekket noen tydelige mønster her. Kortversjonen av svaret på det er etter min mening noe slikt som ”Nope!” – men jeg/vi har tenkt mye på dette og diskutert en god del med resten av tungemafiaen, så jeg prøver meg derfor på en litt lengre utredning av hva jeg tror – så kan sikkert andre supplere og evt. protestere. Erfaringsgrunnlaget mitt/vårt er pr. nå et drøyt år med tungefiske, aaalt for mange vadeturer på et drøyt 30-talls ulike strekninger rundtomkring hele Oslofjorden, rundt 400 tungeobservasjoner og noe over 120 tunger på land, så om det faktisk fantes noen supertydelige mønster mener jeg strengt tatt vi burde ha sett dem nå…

Hva gjør tungene på grunna?
La oss begynne med hvorfor tungene er på grunna. Etter min mening er det stort sett så enkelt som at de er der for å spise – og da primært for å spise børstemark – og i noen grad kanskje også fjæremark.. Alle tunger jeg har tatt til mat har hatt magesekken full av børstemark, og bare ytterst sjelden er det noe annet å finne der (jeg har funnet noen få strandreker også). Jeg har også flere ganger observert tunger som jakter aktivt på børstemark på grunna. De er forbausende aggressive når de er i jaktmodus, og snapper børstemark ganske så effektivt (men alltid rolig) når lukter seg frem til dem under en tangklase eller stein. Tungene er rett og slett spesialkonstruerte for å spise børstemark, og det er derfor etter min mening helt naturlig at de periodevis kommer inn på grunna på jakt. Jeg er fullt på det rene med at det finnes børstemark også på dypere vann - men jeg regner med at det helt sikkert også er tunger der ute på dypere vann, så tror det handler om at en del av tungene går inn på grunna for å spise, mens andre ikke gjør det.

Det er dog en annen ting som tilsynelatende sender tungene inn på tunga på våren - og det er gytinga.  I litteraturen påstås det riktignok at tungene gyter på sandbanker langt til havs - men det er etter alle solemerker rent vrøvl ift. de norske tungene ihvertfall. I vår fant vi masse tunger på grunna, og selv om mange av disse helt klart var i spisemodus og i ferd med å spise seg opp til gytinga fant vi ved to anledninger bokstavelig talt stabler med tunger på ekstremt grunt vann som ikke virket opptatt med spising, og snarere så ut til å være i gytemodus. Tettheten av småtunger på ekstremt grunt vann i enkelte områder tyder etter min mening også på at gytingen skjer like i nærheten og ikke langt til havs. En ting som underbygger dette er at det tilsynelatende er veldig spesifikke områder en finner småtungene i, og slett ikke over alt - mens større tunger tilsynelatende er mye mer spredt. Små tunger ser også generelt ut til å i veldig stor grad være knyttet til strandsona, så jeg antar at enkelte grunne strender er et veldig viktig oppvekstområde for tungene i våre områder.

Så, hvis vi da antar at tungene er på grunna for å spise (børstemark) - hvorfor finner vi dem noen ganger, mens de andre ganger er mer eller mindre borte - ihvertfall tilsynelatende? Jeg tror vi har med temmelig sammensatte årsaker - og at vi må se på alle disse samlet for å finne noe mønster.

Vanntemperatur
Dette er vel en av de enklere faktorene å vurdere: Tungene kommer helt klart ikke inn på grunna før temperaturen når et minimum på våren, og forsvinner når vannet blir for kaldt på høsten. Hvis vi antar at de primært er på næringsjakt handler det nok mye om hvor de finner mest mat, men det er nok til en viss grad snakk om trivseltemperatur også. Det som er interessant er at småtungene ser ut til å ligge grunt mye lenger - muligens hele året? Har sett dem veldig grunt før de større tungene kommer på våren, og etter at de større tungene er borte på høsten. Har faktisk lest et sted at det hender at småtunger fryser ihjel på vinteren - uten at jeg har fått verifisert dette noe sted...

Månefase
Dette er vel en av de faktorene som oftest er nevnt ifbm. fisking. Jeg har studert mine/våre tungefangster og finner ingen mønster i det hele tatt. Fullmåne, nymåne og halvmåne kan levere eller ikke levere i akkurat samme grad såvidt jeg kan se. Tror dog det har en indirekte påvirkning bl.a. på lysforhold (som jeg tror er veldig viktig), så en viss påvirkning har det nok...

Flo og fjære
Dette er også en faktor som mange er opptatt av i fiskesammenheng - men her mener jeg erfaring viser at det ikke spiller noen rolle bortsett fra rent praktisk. På lavt vann når vi lenger ut på strendene og får fisket av større område, så det er en klar fordel rent fiskermessig. Når det er sagt følger tungene til en viss grad vannet inn, og jeg har funnet dem helt inne på 20 cm på full flo. Noen forskjell i antall observasjoner på flo vs. fjære eller på stigende vs. synkende vann klarer jeg heller ikke å se at det er...

Lysforhold
Dette er etter min mening en ekstremt viktig faktor. Har kun en gang observert litt en større tunge før det blir skikkelig mørkt. Småtungene dukker opp tidligere dog - men en generelle regelen er at det skal være skikkelig mørkt før du finner tunger på grunna. Det betyr at fullmåne og klarvær f.eks. kan være en dårlig ting - men da pga. lyset, ikke pga. fullmånen.

Strøm
Noen av plassene vi har gått i Oslofjorden har sterkt varierende strømforhold og er er det et veldig tydelig mønster at strøm er en dårlig ting. Hvis vi tar i betraktning at tungene jakter primært med luktesansen er jo dette egentlig veldig logisk - sterk strøm gjør det vanskeligere å jakte i "rolig tungetempo". Tror vel også de liker å ligge i ro og fred, og da er en rolig bukt bedre enn et strømutsatt område. Sterk strøm nær land ser ut til å gjøre at tungene ligger dypere og mer utilgjengelig. Det finnes dog noen rare mønsterbrudd her, men hovedregelen er ganske klar.

Bølger og vind
Dette mener jeg er en annen nøkkelfaktor. Tungenes jaktmetode med fokus på å lukte seg frem til børstemark under steiner og tangklaser gjør at jakt på grunna kun er mulig når vannet er noenlunde rolig. Vind og bølger er dermed ubetinget dårlig - rett og slett fordi det er dårlig børstemarkjaktføre på grunna. I den grad tungene jakter mat ved høye bølger gjør de det nok derfor på litt dypere vann, der det er litt roligere på bunnen.

Når er tungene på grunna?
Dette har vært en del diskutert tidligere - og jeg mener det mest interessante er å diskutere hvor mye tungene faktisk flytter seg, bortsett fra når de trekker ut på dypet for vinteren. Mitt svar er at jeg tror tungene generelt flytter seg minst mulig. De virker tvert i mot veldig lokasjonsbundne, og utrolig lite interessert i lengre forflytninger. Jeg tror også at de mye heller graver seg ned enn svømmer sin vei. Når vi begynner å vade tidlig på kvelden hender det både at vi tråkker på nedgravde tunger, og vi opplever veldig ofte at tunger "plutselig" dukker opp på veldig grunt vann - gjerne der vi akkurat har gått, eller til og med langt innenfor oss. Dette tyder etter min mening på at tungene kan oppholde seg på næringsjakt på grunt vann lengre perioder av gangen og bare graver seg ned når det lysner og graver seg opp igjen og fortsetter jakten når det blir mørkt igjen.

Når det er sagt tror jeg ikke de alltid er på grunna - siden jakten er en næringsjakt trekker de nok ut på dypere vann igjen om det blir dårlig jaktføre på grunna - enten pga. vær/vind eller andre faktorer. Jeg har pønsket litt på hva som skjer midt på sommeren med lyse sommernetter. Jeg vil nesten tro de fleste tungene trekker ut på litt dypere vann da. De liker ikke veldig godt å bli forstyrret, og føler seg vel ganske eksponert på grunt vann i dagslys, så vil anta at de foretrekker næringssøk på noe dypere vann i den lyseste delen av året. Dykkerrapporter tyder dog ikke på at de drar veldig langt ut - så jeg tipper de er nokså nær land da også, dog kanskje ikke nødvendigvis vadbart...

Sårbarhet
En ting kan være verdt å nevne ifbm. tungefisket med vindu - som jeg har reflektert mye over i det siste. Jeg har vært veldig usikker på hvor sårbar tungebestanden er, og hvor stor den faktisk er. Etter vårsesongen i år begynte jeg å tro at bestand var veldig mye større enn jeg først antok, fordi vi så MYE tunger. Har dog vært forsiktig med uttak av fisk, og kun tatt de som er dypt kroket - og det vet jeg de andre som fisker også har gjort. Etter starten på høstsesongen i år oppfordrer jeg alle til å forsette å sette ut brorparten av fisken de får. Synes allerede noen steder begynner å vise merkbar slitasje nå, til tross for at folk er flinke å sette ut - og om det stemmer at tungene er så lokasjonsbundet som jeg har inntrykk av tror jeg det er fullt mulig å tømme enkeltplasser for en periode. Trøsten er dog at tilveksten virker bra, og heldigvis er det masse plasser som ikke er fiskbare/vadbare i det hele tatt, så det skal nok mye til at tungefisket blir noen stor trussel mot bestanden - heldigvis!

Det var mye teoretisering på en torsdagskveld - just my 5 cents! Skitt tungefiske folkens!

Vindussesong igjen - 8.8, 10.8 & 17.8

Fredag 8.8
Andreas, Ole-Håkon, Marius og jeg møttes på kveldens utvalgte plass. Etter litt jobb med å plukke børstemark prøvde vi oss litt på noen nålefisker.

Deretter vadet vi i vei sørover langs kysten - det gikk litt i rykk og napp. Noen områder var kjedelige med mye rullestein, men det var ganske ofte sandflekker innimellom og noen steder skikkelige tunge-/var-sandområder. Det ble sett mange tunger, noen fikk være, andre ble fiska på, noen tok og andre ikke. Vi observerte rundt regna 40 tunger, og noe over 10 kom på land - jeg fikk 6 stk, Heier 1, Andreas 3 og Marius 1. Min største var vel den eneste over kiloen med 1090g som fasit.

Ellers var det stor fokus på varer - vi fant en slettvar hver - så totalt 4 altså. Andreas sin ville ikke leke. Ole-Håkon fikk sin, og var veldig fornøyd med å krysse av art 102 med en nydelig fisk på 1170 gram og 43 cm. Marius fikk ikke den han fant selv, men fiska på (og fikk) den jeg fant - og dermed ble det ny art for ham også. Great success!

(Egentlig sier det ganske mye om hvor blaserte vi begynner å bli på tungefronten at denne turen ikke resulterte massiv fiskeskjelv og total psykose)

Søndag 10.8
Fint føre i fjorden igjen på søndagskvelden, så jeg lot meg friste til en tur igjen og slo meg sammen med Andreas. Siden det var søndag og prosjektet måtte begrenses litt falt valget på et litt kortere strekk. Vi var på plass før det ble mørkt og brukte litt tid på duppmeite først - jeg fikk 5 makrell, Andreas en horngjel. Polakkene som sto og dengte sluk fikk ingenting, og ble gradvis mer og mer frustrerte... Veldig mye brisling som surra rundt igjen, men greide ikke å få noen på krok selv om jeg prøvde.

Neste post på programmet var agnleting - vi pumpa fjæremark, og grov opp litt børstis. Synes fjæremarken er temmelig kjipt agn egentlig, her MYE mer trua på børstemark.

Timet det veldig bra med alle forberedelser slik at vi begynte å vade når det var perfekt mørkt.Gikk sørover og så som vanlig lite første strekket. Kom dog ikke veldig langt før jeg gikk meg på en temmelig stor slettvar (tipper et sted mellom 1,5 og 2, trolig nærmest 2). Fisket på den ganske lenge - men ingenting jeg kunne komme opp med fristet. Jaja - det er jo normalen, men like skuffende hver gang...

På neste strand tråkket Andreas nesten på en slettvar da han gikk ut i vannet (det er jo også normalen). Den lå på kritthvit korall-sand på 20-30 cm og ble litt stressa, så Andreas rakk ikke fiske veldig mye på den før den stakk av. Anslagsvis 2-2,5 kg eller noe deromkring. Ingen tunger å se på de plassene vi har funnet mye før - veldig mye vegetasjon for tiden, men synes likevel det er rart vi ikke finner noen tunger her lenger. Mulig dette strekket blir fisket av andre, begynner nesten å mistenke det. Så rundet vi hjørnet mot den siste stranda, jeg jaget opp en stor, uidentifisert flatfisk på hjørnet (trolig en slettvar). Ikke lenge etter tråkket Andreas på en ny slettvar - og denne var skikkelig stor - sikkert rundt 3kg-grensa. Den var også sint, og hugg etter tobisen flere ganger, men spytta igjen. Fant også de første små tungene på her - og endte vel med å finne 4-5 små og to større. Fisket på en men den ville ikke, og Andreas fisket på og fikk en på 960g/48cm.

Så var det bare å frese tilbake til bilen så raskt vi kunne - det hadde allerede blitt rikelig seint. Så ikke noe spennende på vei tilbake: En mikroslettvar, noen nåler, noen dvergulker++

Søndag 17.8
Etter en helg med masse besøk og hagearbeid ble fiskesuget litt for stort ut på søndagen. Forholdene var langt fra ideelle for vading, men det fristet fælt likevel, så jeg slo meg sammen med Andreas for å dra til en litt skjermet plass vi har snakket om å sjekke ut ved anledning. Vi var på plass litt tidlig og plukka fine børstemark på en småbåthavn. Mye småbrisling over alt, men vi tenkte de fikk være og prøvde å finne frem til de plassene vi hadde sett oss ut. Begge de to første plassene var umulig å nå pga. private veier og parkering forbudt og lignende morro, så vi endte til slutt på siste plass på lista. Litt lyst ennå da vi kom dit, så vi duppmeita en halvtimes tid, før vi ikledde oss vadere og begynte å søke på stranda.

Høyt vann og vanskelig å vade, men vi fikk gått et lite stykke ihvertfall. Det var et par fine strekninger å gå på, men forbausende lite å se - vi fant bare to små tunger og en liten slettvar, Ellers så jeg en diger skrubbe jeg fisket på, og Andreas fisket faktisk på en svartkutling. Kom til at vi rakk å sjekke en plass til. Stor skuffelse strandmessig siden hele stranda var bare skifergrus, ikke sand. Fant imidlertid en slettvar rundt halvannen igjen - midt på stranda. Fisket med både ansjos og jigg, men den oppførte seg veldig rart. Det smakte faktisk på ansjosen uten å spise det, synes det var temmelig sær oppførsel. Jaja...

Ferskvannshalvblanking 5.8

Fikk for meg at jeg skulle fiske et vann jeg ikke har vært på leeeenge - men som har levert bl.a. sørv og suter før. Fikk med meg Andreas og Marius, og siden vi var så godt som på OPs hjemmebane dukket han også opp. Det skjedde ikke all verden før det skumret. Noen småabbor kom opp, men ikke noe spennende. Helt stille på toppknyttstanga, selv om det var tett av sørv som dreiv og plaska. I det det skumret fikk OP to småtasser, mens det var noe smånapping hos oss andre. OP gikk hjem mens vi andre pressa på litt til. Marius fikk en halvstor sørv - ellers ikke noe å skrive hjem om. Vi gav oss rundt midnatt - veldig rått i lufta, føltes nesten litt kaldt. Jaja...