Fortsatte direkte oppover til Sunnmøre etter USA - selv om vi var heftig jetlagged.
Startet beinhardt med en dag båtfiske mens resten av familien sov ut
etter reisinga. Å finne båt på Sunnmøre blir for øvrig bare verre og
verre - ender med at jeg kjøper en båt og har stående der snart... Denne
gangen endte jeg med å leie båt på turistinformasjonen i Valldal - men
båten var i utgangspunktet dårlig, og i tillegg hadde de trøbbel med
motoren. Vi endte med å ro selv om båten ikke var særlig rovennlig - det
gikk ganske greit ut, men ble nesten umulig da vi skulle hjem pga. at
strømmen og vinden tiltok. Nok om det: Prøvde meg nok en gang etter
blålanga i fjorden - men fant den ikke. Noen hågjel, smålanger og
småbrosmer kom opp - samt en meget pen brosme på 9760g - nesten
tredobling av persen, så det var jeg veldig fornøyd med!
På vei hjem fant vi en stim med makrell/småsei - i blandingsforhold ca.
50/50. Prøvde å få opp en del makrell til agn, men i motsetning til
seien falt de av kroken, så i båten ble det mer småsei enn makrell, men
vi endte vel med bortimot 20 stk før de var borte igjen.
Neste dag fikk jeg bare en liten økt på kaia på kvelden - fant 1
tangkvabbe, 3 dvergulker og 2 brungylt - ellers ble det ikke noe
spennende. Var som vanlig stor lyr der, men den var som vanlig sær
også... De neste dagene ble det bare gylter og småsei - fant ingen
riktig store gylter, men det ble noen opp til drøye halvannen kilo - og
det er jo småpent. Fisket også en bøtte full med gressgylt, men målet
var å perse, og det greide jeg ikke...
Siste kveld brukte jeg på kaia igjen. Håpet at taggisen skulle ha
kommet, men neida - bare småsei. Jeg satset dermed på finfiske på bunnen
- og det leverte faktisk ganske bra. Fikk først noen gylter, så en
ganske stor hummer (!), som jeg faktisk var snill og slapp ut igjen
siden det var fredningstid. De to neste fiskene gjorde meg veldig
fornøyd dog: Først kom det opp en temmelig stor brungylt på 285g - nok
en ny pers. Så kom det opp en fisk som så helt syk ut. Kjente den
umiddelbart igjen som en hornkvabbe - men den var 22,8 cm og hadde
kulemage, så den var av et kaliber jeg ikke trodde de kunne ha. Fisken
ble veid til 106,1g - og jeg måtte sjekke norgeskrekorden - som ganske
riktig var 81g. Tok dermed en del ekstra bilder og mål av fisken og
hadde den i bøtta en liten stund - før jeg slapp den uti igjen. Vi får
se hva norgesrekordjuryen sier etter hvert...
Forsatte så til Bømlo. Har hatt bemerkelsesverdig dårlig fiske der de
siste årene. Fisket selvsagt masse smågylter og kutling med ungene,
deriblant noen halvstore blåstål og sandflyndrer og en berggylte på
1690g som gav en syk fight på bryggemeitestanga (UL-stang på 6 fot).
Fikk noen sporadiske makrell, men fant ikke noen mengder - og så en stim
med taggis faktisk, men fikk opp bare en før de var borte - drøye
halvkiloen. Lette etter ålekvabbe og testet et par nye plasser, men
ingen av delene gav suksess. Var også å kikka etter tangkvabbe på
Spissøya faktisk - men det var litt for masse hyttefolk til at jeg la
ned særlig med tid der...
Diskuterte imidlertid rødflekka kutling med Andreas ifbm. Stavanger og
jeg visste at det var nattfiske som var greia. Norgesrekorden er jo tatt
på Karmøy, så jeg har tenkt de må finnes på Bømlo. Etter en mislykka
økt etter rødspette kikka jeg litt rundt inne på grunna og så det
glimtet i mørkeblått nede i et hull på ca. 2 m dyp. Var umiddelbart
temmelig sikker på hva det var, og rigget en 16 krok med rekebit. Etter
et par bomtilslag satt den og den første rødflekka var på land. Den blå
kanten på finnene gjorde at jeg var helt sikker, selv om de røde
flekkene var utydelig, selv etter en halvtime i plastpose med vann. Fikk
opp 4 stk og så mange flere inne på grunna.
Dagen etter tenkte jeg at jeg skulle prøve å bli litt mer klok på denne
fisken, og få tatt litt flere bilder - så jeg tok med bøtte og kamera,
og var på plass i god tid før det mørknet. Kikket rundt og fisket, men
selv om jeg visste hvor de var fant jeg ingen før det ble mørkt. Fisket
ble dominert av smågylter, mikrolyr og sypike til det ble skikkelig
mørkt. Første rødflekka kom så snart det ble ordentlig mørkt, og sto
ganske dypt. Etter hvert dukket det opp mange, og de sto til dels
ekstremt grunt. Veldig skvetne og vare for lys dog. Fikk til sammen 16
rødflekka, samt 3 svartkutlinger og 2 dvergulker. Veldig lett å spotte
de rødflekka under vann, de har en skarp dypblå farge med knallbå
finnekanter - mens svartkutlingene (ihvertfall på denne plassen) ser
helt grå ut i mørket.
Fiskene jeg fikk tok på fra 5 cm (!) til ca. 2 m dyp, de fleste fra
0,5-1 m. Fiskene varierte i lengde fra 14 - 7 cm og fra drøye 20 - 5 g.
Så mindre fisk dog, men de turte ikke ta agnet. De minste fikk tydeligst
rødflekker, mens de blå finnebåndene er et sikkert kjennetegn hos alle
(skal legge ut flere bilder etter hvert).
Fant ellers ut at stedet jeg fisket har 2 ulike "kolonier" med et større
område mellom der de ikke finnes. Begge koloniene ligger litt beskyttet
til, innenfor en molo. Det virker som de rødflekka dominerer
strandsonen der de finnes - ned til "sypikedyp".
Siste kveld brukte jeg til å bøtte opp agnmakrell - hadde sett dem på
dagen, så jeg visste hvor de var, og fylte en stamp ganske greit. Etter å
ha fisket, sløyet og porsjonspakket rundt 40 store makrell kom jeg på
at jeg hadde en pose med reker liggende i bilen. Det var rundt midnatt,
vindstille og stigende vann - mao. mikrofiskeføre, så jeg tenkte å se om
jeg kunne finne rødflekket kutling et helt nytt sted. Valgte nærmeste
molo jeg visste om med riktige karakteristika: Skjermet bak en molo som
ligger ganske åpent mot havet, steinfylling med masse hjemmesteder.
Fisket en ganske lang strekning, som var totalt dominert av
pyntekrabber. Fant ingen koloni med rødflekka denne gangen, men så til
sammen 3 stk. De lå alle veldig grunt - den ene forsvant lynkjapt, den
andre falt av da jeg skulle kroke den, men den tredje fikk en tur på
land så jeg kunne verifisere at det var riktig sort. Hadde nok sldri
sett dem om jeg ikke visste hva jeg skulle se etter dog. Denne plassen
ligger for øvrig helt på motsatt ende av Bømlo ift. den første plassen.
Det er mao. sannsynlig at disse krabatene finnes en hel masse steder
rundtomkring.
Så oppsummert: 3 nye perser (brosme, brungylt, hornkvabbe), en
potensiell norgesrekord (hornkvabbe) og en ny art og potensiell norgesrekord (rødflekka kutling).
Laaangt over det en kan forvente av feriefisket det gitt:-)!
30. juli 2013
Diverse feriefiske i USA - 24.6-14.7
Har (som det sikkert har fremgått på Facebook, og
delvis her) vært en skikkelig rundtur i USA med familien. Vi startet i
Denver, Colorado og kjørte derfra gjennom Rocky Mountains til Monument
Valley, videre til Grand Canyon og Las Vegas, gjennom Death Valley til
Yosemite, derfra til San Francisco - og så Highway 1 langs kysten
oppover gjennom Redwood, via Crater Lake og Portland til Seattle og
Vancouver. Hadde i utgangspunktet ikke planer om å fiske bortsett fra
hvitstør i Fraser (som jeg har laget en egen rapport på), men lot meg
friste til å kjøpe en lettspinnstang i San Francisco for litt hyggefiske
på bryggene. Ingen stor suksess i SF dog, ble bare en liten grå kutling
og masse krabber. Prøvde meg igjen i Eureka, lenger nord langs kysten,
men også her ble det bare krabber.
Neste fiskemulighet da ble Crater Lake - der det var fritt fiske, rett og slett fordi fisken der er satt ut og aller helst skal bort. Crater Lake er naturlig fisketomt, og dessuten et av de klareste vannene i verden. Diger sjø, enormt dyp, ingen innløp eller utløp, og sikt på ca. 30m. Det ble satt ut 10 ulike arter der, men bare Krokanee-laks og regnbue har overlevd. Så masse fisk, og fikk 7-8 krokaneelaks. De har utviklet seg til en slags dvergform med snittvekt på rundt 50g, så det var begrenset hvor gøy det var i lengden. Så imidlertid noen drøye regnbuer det hadde vært gøy å hatt nærkontakt med, men de var temmelig sky.
Hvitstør i Fraser har jeg skrevet om før, vil bare nok en gang anbefale det på det aller varmeste om en får muligheten. Masse ulike guider å velge mellom, ikke sikker på at han jeg hadde var det aller beste valget, men det holdt i massevis!
Neste runde fisking da ble faktisk Seattle - hadde tenkt å fiske i Vancouver også, men kom aldri så langt. Fikk vel 6 ulike arter - ganske morsomt å fiske et sted der nesten hvert napp er en ny art. Jeg fikk ratfish (som er en slags havmus - som det tydeligvis er MYE av - fikk nemlig temmelig mange av dem), en red irish lord, en brun kutling med røde flekker, en brown rockfish, en liten kveite på ca. kiloen, og en slags knurr med gule tegninger. Mye morro for penga (måtte kjøpe fiskelisens nemlig, men det var helt klart verdt det...).
Ellers var jeg innom Cabelas og Outdoor Emporium - sykt farlige steder, men jeg greide nesten å holde meg i skinnet. Kjøpte bare noen småting faktisk....
Neste fiskemulighet da ble Crater Lake - der det var fritt fiske, rett og slett fordi fisken der er satt ut og aller helst skal bort. Crater Lake er naturlig fisketomt, og dessuten et av de klareste vannene i verden. Diger sjø, enormt dyp, ingen innløp eller utløp, og sikt på ca. 30m. Det ble satt ut 10 ulike arter der, men bare Krokanee-laks og regnbue har overlevd. Så masse fisk, og fikk 7-8 krokaneelaks. De har utviklet seg til en slags dvergform med snittvekt på rundt 50g, så det var begrenset hvor gøy det var i lengden. Så imidlertid noen drøye regnbuer det hadde vært gøy å hatt nærkontakt med, men de var temmelig sky.
Hvitstør i Fraser har jeg skrevet om før, vil bare nok en gang anbefale det på det aller varmeste om en får muligheten. Masse ulike guider å velge mellom, ikke sikker på at han jeg hadde var det aller beste valget, men det holdt i massevis!
Neste runde fisking da ble faktisk Seattle - hadde tenkt å fiske i Vancouver også, men kom aldri så langt. Fikk vel 6 ulike arter - ganske morsomt å fiske et sted der nesten hvert napp er en ny art. Jeg fikk ratfish (som er en slags havmus - som det tydeligvis er MYE av - fikk nemlig temmelig mange av dem), en red irish lord, en brun kutling med røde flekker, en brown rockfish, en liten kveite på ca. kiloen, og en slags knurr med gule tegninger. Mye morro for penga (måtte kjøpe fiskelisens nemlig, men det var helt klart verdt det...).
Ellers var jeg innom Cabelas og Outdoor Emporium - sykt farlige steder, men jeg greide nesten å holde meg i skinnet. Kjøpte bare noen småting faktisk....
Fraser River 10.7
Hvitstør i Fraser har vel stått helt øverst på
ønskelista de siste 10 årene eller noe slikt - så da årets USA-ferie med
Ståle & co ble planlagt surret det litt i bakhodet. Og da reiserute
var klar med 4 dager i Vancouver sikret jeg og Ståle oss (etter litt
lobbyvirksomhet) oss en dags booking hos Steve Kaye
(sturgeonhunter.com).
Nå skar det seg skikkelig for Ståle & co ift. ferien, et beinbrudd sørget for at de ikke kunne dra, og fiskeplanene ble dermed litt endret. Jeg greide imidlertid å overbevise Liv og ungene til å bli med i stedet. Var litt spent på hvordan det skulle gå med 8 timer i båt, men satset at det skulle holde.
Vekket gjengen grytidlig og kjørte fra Vancouver opp til Chilliwack, der vi skulle møte Steve ved båten kl. 07.20. Han var en hyggelig og behagelig fyr, hadde en flott båt og betryggende utstyr: Stengene var kraftige trollingstenger og snellene var Avet LX med tykk braid og solide takler.
Vi stoppa først og fisket litt fersk agnfisk - duppfiske med mark sikret noen fisk jeg tror må være en slags smelt, som ble oppbevart levende i en kjølebag. Vi fortsatte til første plass og Steve meldte straks om flere og dessuten noen virkelig store stør på ekkoloddet. Etter en liten introduksjon til fisket agnet han opp to stenger - en med livebait og en med deadbait. Umiddelbart begynte det å smånappe i den ene stanga, og temmelig kjapt var den første fisken kroka. Var ikke helt forberedt på at det skulle skje noe så fort, men plutselig sto jeg å kjørte det som vel må være den kuleste fisken i verden. Den hoppet og ruset og herja verre, og jeg tror jeg bare sto og gliste mens jeg gjorde mitt beste for å gjøre ting riktig. Etter hvert fikk jeg trøttet den ut, og en flott stør på rundt 50 kg lå ved båten. Vi fikk den opp i båten og la den i vugge mens vi beundret den litt og målte den til 69 inches - noe som tilsier 98 lb etter vekttabellen jeg fant for Fraserstør. Fantastisk!
Imidlertid kom vinden og ødela litt, og vi ble nødt til å flytte bort fra hotspoten med de store størene. Vi flyttet til en annen plass i samme område og ikke så lenge etter kroket vi en ny fisk - litt mindre denne gangen, og Liv fikk gleden/skrekken ved å prøve seg. Det gikk noenlunde greit og en ny stør på rundt 4,5 fot kom ombord. Så var det drøyt med action en stund - og vi fikk ikke mindre enn 3 stør til samme sted. Jeg fikk gleden av å kjøre alle sammen, med unntak av en liten en som Linn fikk prøve seg på - den var kanskje i underkant av 4 fot og rundt 15 kg. De andre to var vel 4,5-5,5 fot og 25-40 kg.
Etter dette var plassen tom og vi måtte flytte oss - vi trosset vinden og ankret opp midt i elva - Steve mente vi burde tåle det en times tid. Her skjedde det først ganske lite, men etter en halvtimes tid kroket vi en ny fisk - og nå snakket vi kraftpakke! Kjente umiddelbart at dette var fisk av et annet kaliber. Den var først bare veldig tung - så dro den rett ned, så litt opp, før den tok en spurt nedstrøms. Sto bare og så på at den dro snøre av spolen - runnet ihvertfall 60-70 meter i et strekk før den snudde og kom oppover. Fikk etter hvert temmet denne også - og vi kjørte den inn til land så jeg fikk bade litt med den og tatt noen bilder. Her snakker vi drøye ca. 6,5 fot perfekt kraftpakke - tipper den hadde bortimot samme matchvekt som meg, dvs. rundt 80 kg.
Etter dette måtte vi finne en plass i le og la oss inn til land på motsatt side. Også her nappet det veldig kjapt, men vi slet med krokingen - etter 4 mislykka tilslag satt det en fisk - nok en gang tung, men den oppførte seg annerledes enn den andre, og det viste seg å være en utgytt hunfisk på rundt 6,5 fot (det er denne jeg allerede har lagt ut bilde av på FB). Etter ny tur i vannet for fotografering fortsatte vi på samme sted. En ny fisk på rundt 5 fot kom i båten, før fisket døde gradvis ut... De siste par timene skjedde det lite, men det var ikke mulig å fiske noen av de andre plassene pga. vinden, så vi holdt oss der ut dagen. 8 stør på en tur er jo uansett mye over forventet, og vi avrundet en fantastisk dag med et ganske bredt glis om munnen, selv om monsterfisken uteble...
Nå skar det seg skikkelig for Ståle & co ift. ferien, et beinbrudd sørget for at de ikke kunne dra, og fiskeplanene ble dermed litt endret. Jeg greide imidlertid å overbevise Liv og ungene til å bli med i stedet. Var litt spent på hvordan det skulle gå med 8 timer i båt, men satset at det skulle holde.
Vekket gjengen grytidlig og kjørte fra Vancouver opp til Chilliwack, der vi skulle møte Steve ved båten kl. 07.20. Han var en hyggelig og behagelig fyr, hadde en flott båt og betryggende utstyr: Stengene var kraftige trollingstenger og snellene var Avet LX med tykk braid og solide takler.
Vi stoppa først og fisket litt fersk agnfisk - duppfiske med mark sikret noen fisk jeg tror må være en slags smelt, som ble oppbevart levende i en kjølebag. Vi fortsatte til første plass og Steve meldte straks om flere og dessuten noen virkelig store stør på ekkoloddet. Etter en liten introduksjon til fisket agnet han opp to stenger - en med livebait og en med deadbait. Umiddelbart begynte det å smånappe i den ene stanga, og temmelig kjapt var den første fisken kroka. Var ikke helt forberedt på at det skulle skje noe så fort, men plutselig sto jeg å kjørte det som vel må være den kuleste fisken i verden. Den hoppet og ruset og herja verre, og jeg tror jeg bare sto og gliste mens jeg gjorde mitt beste for å gjøre ting riktig. Etter hvert fikk jeg trøttet den ut, og en flott stør på rundt 50 kg lå ved båten. Vi fikk den opp i båten og la den i vugge mens vi beundret den litt og målte den til 69 inches - noe som tilsier 98 lb etter vekttabellen jeg fant for Fraserstør. Fantastisk!
Imidlertid kom vinden og ødela litt, og vi ble nødt til å flytte bort fra hotspoten med de store størene. Vi flyttet til en annen plass i samme område og ikke så lenge etter kroket vi en ny fisk - litt mindre denne gangen, og Liv fikk gleden/skrekken ved å prøve seg. Det gikk noenlunde greit og en ny stør på rundt 4,5 fot kom ombord. Så var det drøyt med action en stund - og vi fikk ikke mindre enn 3 stør til samme sted. Jeg fikk gleden av å kjøre alle sammen, med unntak av en liten en som Linn fikk prøve seg på - den var kanskje i underkant av 4 fot og rundt 15 kg. De andre to var vel 4,5-5,5 fot og 25-40 kg.
Etter dette var plassen tom og vi måtte flytte oss - vi trosset vinden og ankret opp midt i elva - Steve mente vi burde tåle det en times tid. Her skjedde det først ganske lite, men etter en halvtimes tid kroket vi en ny fisk - og nå snakket vi kraftpakke! Kjente umiddelbart at dette var fisk av et annet kaliber. Den var først bare veldig tung - så dro den rett ned, så litt opp, før den tok en spurt nedstrøms. Sto bare og så på at den dro snøre av spolen - runnet ihvertfall 60-70 meter i et strekk før den snudde og kom oppover. Fikk etter hvert temmet denne også - og vi kjørte den inn til land så jeg fikk bade litt med den og tatt noen bilder. Her snakker vi drøye ca. 6,5 fot perfekt kraftpakke - tipper den hadde bortimot samme matchvekt som meg, dvs. rundt 80 kg.
Etter dette måtte vi finne en plass i le og la oss inn til land på motsatt side. Også her nappet det veldig kjapt, men vi slet med krokingen - etter 4 mislykka tilslag satt det en fisk - nok en gang tung, men den oppførte seg annerledes enn den andre, og det viste seg å være en utgytt hunfisk på rundt 6,5 fot (det er denne jeg allerede har lagt ut bilde av på FB). Etter ny tur i vannet for fotografering fortsatte vi på samme sted. En ny fisk på rundt 5 fot kom i båten, før fisket døde gradvis ut... De siste par timene skjedde det lite, men det var ikke mulig å fiske noen av de andre plassene pga. vinden, så vi holdt oss der ut dagen. 8 stør på en tur er jo uansett mye over forventet, og vi avrundet en fantastisk dag med et ganske bredt glis om munnen, selv om monsterfisken uteble...
Abonner på:
Innlegg (Atom)