Lake har for min del vært vinterhalvårets fisk nr. 1 – først og fremst av to grunner: For det første fordi det er en utrolig kul fisk, for det andre fordi det er en av de ytterst få artene som kan fiskes på kveldstid i vinterhalvåret. Slik sett er det kanskje først og fremst familiefiskerenes favoritt - det er ihvertfall uten tvil den fisken jeg har fisket mest etter siden jeg "oppdaget" den for noen få år siden, rett og slett fordi det har vært mulig å få til en laketur ”etter leggetid” - også i den mørke delen av året.
Det er vel nesten flaut å si det - men jeg nærmer meg nå faktisk 200 målrettede turer etter lake fra land i Glomma/Vorma siden jeg begynte å fiske lake i 2004. De siste årene har riktignok lakefisket mitt dabbet litt av – mest fordi ungene har blitt så store at det har blitt mer rom for annet fiske. Har vel likevel i snitt rundt 20 målrettede laketurer i året – i tillegg til dette kommer turer med lake som bifangst eller delsatsning (mer om dette nedenfor…).
Og for å fortsette med statistikk: Til tross for MYE lakefiske har jeg enda ikke fått noen større enn 3780g, og slett ikke så mange over 2 kg - men desto flere mindre laker, og ganske enormt med smålaker har det blitt. En kjapp opptelling i fiskebloggen avslører at jeg enda har kun 3 stk. over 3 kg, og til sammen 7 stk. over 2,5kg. Imidlertid er det periodevis mye fisk mellom halvannen og to kilo, særlig rundt gytinga – og smålaker er det som regel massevis av alltid. Har ikke ført noen nøye statistikk – men anslår at jeg i hvert fall har landet godt over 1000 laker, så det sier i hvert fall litt om forholdstallene mellom de store og de små lakene i Glomma-/Vormasystemet på Romerikstraktene…. Kan tilføye at jeg har nøyaktig 10 laker på over 2,3kg – så rask hoderegning tilsier da minst 100 laker for hver fisk over 2,3kg. Statistikken stemmer for øvrig ikke helt, for sannheten er at frekvensen av stor fisk varierer fra sted til sted, og noen steder har ennå til gode å levere fisk over 2, mens andre steder har kanskje et forhold på 1:20 på over/under 2 kilo. Jaja – nok om det…
Kapittel 1: Starten på en lakekarriere
De første sesongene jeg fisket lake var preget av mye blanking, prøving og feiling - mange små gjennombrudd og en serie store tilbakeskritt...
For mange forbindes vel lakefiske først og fremst med lakedunking på isen – og det er helt klart både stemningsfullt og spennede fiske, som jeg har prøvd noen ganger - men for meg er lakefiske likevel først og fremst fiske i åpent vann – da helst rennende. Det var også slik jeg begynte - en gang i september 2004. De første turene var mer eller mindre resultatløse - men litt etter litt fant jeg ut av ting, og en og annen fisk kom etter hvert på land.
En av de første småpene var denne her - tatt i januar 2005 en gang, og ny pers den gangen - 2250g. Legg også merke til fiskedressen – som nesten er i ”julebruskonge”-klasse, og ble kjøpt på salg som ”snøscooterdress” på Villmarksbutikken i 2003:
Etter dette ble jeg fort hektet, og en stund hadde jeg en imponerende frekvens på lakefisket, med rundt 40 turer hver sesong. Etter hvert fant en et slags mønster i fisket, fant ut når en skulle fiske hvor og blanketurene ble på det nærmeste eliminert – selv om det fremdeles var langt mellom hver storlake.
De siste årene har som sagt frekvensen på turene gått ned – men fremdeles er det noe spesielt med å sitte i mørket og stirre på cracklighten i stangtuppen – så det blir noen turer hver sesong. Har jo fortsatt et mål om å få opp 4+ laka også…
Kapittel 2: Utstyr, metode - agn og slikt...
Til å begynne med fiska jeg nokså primitivt – med spikka trekløfter som stanghvilere, haspelsneller med løsnet brems og klesklyper som "hangere" til nappindikasjon – for øvrig en følsom og god nappindikator som funka glitrende de første sesongene.
Har seinere vært gjennom flere ulike faser når det gjelder utstyr og takkel - begynte etter hvert med glidende takkel, gikk deretter over til fast paternoster. Var deretter innom en periode med glidetakkel, baitrunnere, rodpod med nappvarslere og full pakke, men oppdaget kjapt at nappvarslere var utrolig lite effektivt som nappindikasjon, for lakene står gjerne i ro og lugger – og hvis de til slutt runner sitter også agnet helt nede i magen.
Etter litt eksperimentering og ganske mye erfaring har jeg i det siste gått tilbake til enklere utstyr igjen: 2 stenger med cracklight i tuppen og enten banksticks eller en enkel tripod. Baitrunnere er absolutt en fordel – særlig med tanke på mulige bifangster. Taklene varierer jeg fortsatt en del - men jeg bruker sjelden veldig grov krok lenger, og aldri trebler.
Et standardtakkel består av et fast paternoster med enkeltkrok i strl. 6 - 4/0, som regel rundt 1/0, Tidlig i sesongen (dvs. høsten) takler jeg lett og bruker små kroker og små agn, en av de største lakene mine er faktisk tatt på feederstang med 8-enkeltkrok og 10g søkke. Glidetakkel benyttes av og til ved fine bunnforhold - men stort sett bruker jeg enkle, faste paternoster med søkke i bunn. Fortom og søkkevekt varieres med forholdene - men noen steder er søkkene gjerne 100g - andre steder er det fint med 40g-søkker.
Det enkle er ofte det beste – her med en makrellbit som agn
Agn kan være mye rart - bare det er fisk. Reker kan sikkert funke greit, men sterkt duftende fisk er erfaringsvis å foretrekke - makrell, sild og regnbueørret er fint - hvitting, sei, mort, gjørs, lake, etc. har også vært brukt med suksess.
Kapittel 3: Lake – en merkverdig fisk…
Grunnen til at lakene fascinerer meg slik er mya at de er utrolig vakre, i tillegg til at de er veldig lunefulle. Har plukka frem noen bilder som viser litt av fargespekteret lakene kan oppvise - fra nesten svart til helt lyst, fra nesten ensfarget til sterkt flekkete.
Som det fremgår av bildene ble etter hvert snøscooterdressen byttet med en kledelig rød sak også...
Kapittel 5: Bifangster – og lake som bifangst…
Lakefisket har for øvrig også gitt meg en og annen grei bifangst - jeg hadde en periode perser på bl.a. på gjedde (116cm, manglet vekt...), abbor (950g) og harr (510g) tatt som bifangster ved lakemeite - alt tatt på makrell/sild...
En periode fikk jeg ganske ofte gjedde i mørket - selv små agn kan tydligvis lokke inn stor gjedde - denne var 8450g og faktisk SFK Laken-rekord en kort stund i begynnelsen av 2005:
Selv store gjedder spiser små sildebiter…
Klubbkompis Ole-Håkon har jo også fått en diger gjedde som bifangst ved lakefiske, så det virker som store gjedder slett ikke sier neitakk til småbiter med fisk når de serveres pent…
Andre bifangster inkluderer stam og ørret – og i 2007 fikk jeg den bifangsten jeg fortsatt holder høyest. Etter en stunds fiske i Vorma fikk på en ganske tung fisk som jeg kjørte beinhardt og først vurderte som en kanskje 2+ lake. Plutselig begynte den å gå utover og oppover - litt utypisk oppførsel for en lake, men jeg tenkte uansett fortsatt lake og la tungt press på den. Ble derfor temmelig skjelven da en diger ørret (!) etter hvert dukket opp i lyset fra hodelykta.
Fikk til slutt lurt den opp i håven med god håvehjelp fra Ståle - og ny ørretpers var dermed et faktum - og det tatt på bunnmeite med makrell/regnbue-kombo (!)
Drømmefisk!
Grei kondis: 4425g/70cm
En annen ”bifangst” er krøkle. For en artsjeger som blir det ofte til at en speider litt rundt med hodelykta i mørket når fisket er tregt – stort sett er det lite spennende å se bortsett fra hork og en og annen småabbor, men innimellom dukker det opp andre ting. Har sett sandeller en gang, og krøkler mange ganger – og en av gangen var krøklene også ”på hugget” og jeg kunne lande et titalls sylteagurkluktende småfisk. Har også prøvd flere ganger etterpå, uten suksess. Det virker imidlertid som de er et fast innslag i Glomma i perioder, og det forklarer vel muligens også hvorfor gjeddene iblant er i farta…
Lake dukker for øvrig titt og ofte opp som bifangst ved annet fiske – har fått mye lake på hel laue i Leira ved gjørsfiske, en del på hel mort i Glomma ved gjeddefiske, og en hel del på reke ved stamfiske i Glomma. De fineste ”bifangst”-lakene er nok likevel de 2 jeg har fått mens jeg fisket harr i Minnesund. Har prøvd flere ganger målrettet etter lake der på vinteren, men aldri fått noen av særlig størrelse. I mai derimot dukker det opp fine laker i skumringa, bl.a. disse to:
Veldig fine farger på Vormafisken!
Den siste dukket for øvrig opp samme kveld som denne nydelige harren – på 1110g:
Og dette var det jeg egentlig var på jakt etter…
Kapittel 6: Plasser...
De første sesongene kunne jeg blanke mange turer i strekk – men skjønte etter hvert at det har mye å si hvor en fisker når, og fikk stort sett eliminert blanketurene – bortsett fra rene researchturer. De fleste steder i Glomma finner en mye smålake det meste av året - jeg har fått lake fra august - juni (det står altså igjen å få lake i juli). Smålakene er nokså jevnt fordelt, og finnes stort sett over alt på vinteren, og alle dype bakevjer når vannet er litt varmere. Når det gjelder større lake er de ofte på næringsvandring på høst og vår (treffes jo innimellom sammen med gjørs/gjedde i Leira på våren f.eks.). Seint på høsten/på vinteren begynner lakene å samle seg på gyteplassene - under selve gytinga virker det som om passivt bunnmeite leverer temmelig dårlig (det er da lakedunking gjelder), men før og ikke minst etter leverer bunnmeite ofte veldig bra. På gyteplassene finner en gjerne stor tetthet av laker, tildels også av brukbar størrelse, så treffer du her kan du gjøre store fangster.
Jeg har stort sett fisket etter at det er mørkt, ofte fra 20 og til midnatt eller deromkring, men skumringa er aldri feil da. Har generelt hatt best fiske fra ca. en halvtime - time etter at jeg begynner, nesten uansett når på året eller kvelden det er, og så en times tid fremover - tror det har sammenheng med at lakene bruker litt tid på å lukte seg frem til agnet - og det derfor tar litt tid å lokke dem frem. Hvis en holder seg på samme fiskeplass lenge går nappingen typisk i bølger med 1-2 timers intervaller.
Et lite triks å merke seg er at farget vann på høsten, f.eks. ifbm. regnskyll ofte gjør at småfisken trekker inn på grunna, og da følger gjerne rovfisk som lake etter. Har ofte hatt bra fiske etter lake på helt grunt vann ved slike forhold.
Føler nå at jeg har ”fiska ferdig” mange av de kjente (og mindre kjente) plassene i Glomma/Vorma – og jeg har begynt å legge inn mer av tida på å utforske helt nye steder. Det er nok fortsatt mye uutforska på lakefronten, og det er ikke så mange aktive lakefiskere lenger heller, så her er det helt klart rom for pionervirksomhet. Finner du deg ei dyp bakevje er mye gjort – ellers er det å høre rundtom hvor det har vært fiska lake fra gammelt av – det er masse potensielle plasser å ta av. Alternativt er det bare å besøke en av de velkjente plassene: Minnesund, Eidsvoll, Vormsund, Årnes, Rånåsfoss, Sundfossen, Bingsfoss, Hammeren, Fetsund, Årnestangen – lista er lang…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar