4 nye tungeturer 5.-8.9 - ny art og tungepers

Det har blitt 4 nye tungeturer siden sist oppdatering - tungetur nr. 13 - 16 for min del. Mange nye steder er testet, og resultatet har generelt sett vært over all forventning, selv om vi også har lett en del steder der det ikke har vært all verden spennende å finne...

13. tungetur 5.9 
Tur med Andreas for å teste et helt nytt sted. Etter at vi hadde plukket børstemark i blåskjella (et av de første stedene i Oslofjorden jeg har vært der det faktisk funka) rigga vi oss opp, og begynte nedover. Det gikk kanskje 3 min, så fant Andreas en panserulke (!) den gulpa ned børstemarken uten videre, og dermed ble det ny art på Andreas - wow!

Så fisket vi strekka nedover - fin tungebunn, men ikke mange tunger å se faktisk. Andreas fant en og fikk den - den viste seg å være 1050g/45cm og dermed ny pers for ham. Jeg fant en og fikk den - den var 915g/42cm. Det var alt på tungefronten, men 100% uttelling er jo ny rekord, og snittvekta ble jo rådrøy (!).

Vel oppe på den første stranda fant Andreas pokker meg en panserulke til! Jeg fikk fiske på den siden han faktisk hadde arten (noe som i seg selv er sykt), og etter å ha jaget den rundt en stund prøvde jeg "tungetaktikk": Jeg la agnet 1 cm foran snuten og slukket hodelykta. Og jadda, det funka - panserulke på meg også, og dermed art #99!

Hadde glemt mikrovekt - men 5g vekta sa 30g/16,5cm

14. tungetur 6.9 
Fredagskvelden var Ole-Håkon klar for tur - og han hadde veldig lyst på å få kryssa av arten. Vi begynte med børstemarkplukking. Ut over kvelden testet vi ikke mindre enn 4 ulike plasser. Vi så totalt ganske mye tunger, og totalen for kvelden ble 8 tunger på land, og hele 29 ble observert. 

Ole-Håkon fikk ihvertfall den etterlengta tunga og forbedret også persen opp til 940g i løpet av kvelden. Andreas fikk 3 stykker, og Terje fikk to, mens jeg var ganske beskjeden og tok opp bare 1 denne kvelden. Jeg brukte dog en del tid på en helt annen fisk - men det kommer jeg nok tilbake til etter hvert...

15. tungetur 7.9
Lørdagen var Stein med. Vi testa to nye områder. Første strekka vi testet var skrubbeland, faktisk såpass til skrubbeland at det er notert til seinere. Den andre strekninga var kjempespennende - jeg endte på 4 tunger, 2 av dem over gjeldende pers: 1110g/45cm og 1130g/47cm.


Nydelig ny tungepers: 1130g/46,5 cm (Foto: Andreas Næristorp)

Vi så også flere drøye fisk her - definitivt et sted som skal besøkes igjen ved anledning!.

16. tungetur 8.9
Tur med Jonas og Andreas denne gangen. Tenkte å teste en strekning nordover og rusla forbi skrubbeland. Jeg fant en tunge langt ute og fikk denne (510g). Vi gikk så tilbake på startstranda og spotta 4-5 fisk der, Andreas fikk en nestenpers (1040g/45,5 cm) - usikker på om jeg/vi har sett den før. Jonas vader seg imidlertid rett på "flekkegrisen". Han fisker på den leeenge og greier jammen å true den til å ta. Den har et stygt sår på hodet, men ingen tvil om at det er den gamle kjenningen vår. 46 cm lang, bra tykkelse - anslår at den pendler mellom 1150g og nrek, og det viser seg å stemme. Etter kontroll på et par vekter konkluderer vi med 1180g/47cm. 
 
Har ellers en del spennende observasjoner fra rusleturene langs land, vi dekker jo temmelig store områder på en tur. I tillegg til mye stor skrubbe og SØ har vi sett bl.a. rødspetter, havabbor, slettvar og piggvar - samt lomre og ulker. På mikrofiskfronten er det jo da selvsagt panserulke, mye nålefisk og kutlinger og en og annen raritet...

En måned i tung tungerus… (and counting)

Etter nøyaktig en måned med tung, tung, tungerus er det på tiden med et lite øyeblikks refleksjon, før tungesatsingen fortsetter for fullt (jada!). Har nå hatt til sammen 12 intense tungeturer etter at det løsnet, og har personlig sett godt over 50 tunger og fått 8 (vi rundet for øvrig akkurat 100 sikre tungeobservasjoner innad i ”tungeteamet”).

En fisker sterkt angrepet av tungefeber (Foto: Andreas Næristorp)
 
Jeg har vel foreløpig lagt bak meg rundt regnet 2500-3500 km i bil til og fra bekreftede eller potensielle tungeplasser i løpet av denne måneden. Jeg planlegger stort sett neste tur allerede i bilen vei hjem fra hver tur, sjekker værmeldinger, tidevann, dybdekart og flyfoto med svært hyppig frekvens, og har utviklet et tilnærmet nevrotisk forhold til vind og regn. Kort sagt er jeg hardt rammet av tungefeber.

Det kanskje merkeligste med hele greia er at jeg aldri før har fisket bare en ting så lenge i strekk – og ekstra sært er det når en tar med i betraktningen at jeg egentlig bruker utrolig lite tid på å faktisk fiske tunger – vi snakker om fra null til maks 30 minutter pr. tur. Tror kanskje fascinasjonen for tungefisket først og fremst handler om letingen i mørket – og det forklarer kanskje også hvorfor selve fiskingen havner litt i bakgrunnen: Spenningen ligger nok vel så mye i hva en ser, som i hva en får. Til å begynne med tenkte jeg vel at jeg skulle fortsette å fiske tunger til jeg ble lei. Nå har jeg innsett at jeg neppe kommer til å bli lei noen gang, og at jeg sikkert kommer til å fortsette med å fiske tunge til de forsvinner for vinteren, og deretter tenke masse på dem til de er tilbake neste år. Jaja…

Vi begynner med begynnelsen… 
Tunge (Solea solea) er en fisk som for mange artsfiskere har hatt en nesten mytisk status. Jeg har gjennom mitt etter hvert ganske lange aktive fiskerliv generelt alltid vært veldig fascinert av flatfisk – og av disse igjen er det jo noen som alltid har vært omgitt med en egen aura – kanskje særlig gjelder det tunga. Ikke rart egentlig - de er veldig sære, rare og svært få har fått dem på stang – og bare det siste der er vel nok til å trigge en artsjeger.

Tungeportrett - en helt vannvittig kul (og tilsvarende rar) fisk... 

Husker at jeg allerede for ganske lenge siden leste alt om tunger i fiskeboka (en 1. utg. Pethon), og fantaserte litt om å lure disse rare fiskene på kroken. Da jeg ble aktiv på Fiskersiden rundt år 2002 en gang ble det sporadisk omtalt garnfangster og fridykkerfangster av tunger – sammen med rapporter om (stort sett mislykkede) tungesatsninger. Bare noen ytterst få artsjegere så ut til å lykkes med å få krysset av den sære arten, og svært mange satset hardt og mislykkes…

Har gjort noen sporadiske forsøk etter denne særingen selv også, og tenkt mye på den, men kan ikke påberope meg noen veldig seriøse satsinger før nå i år. Etter konkrete tips fra aktive UV-jegere hadde vi plutselig et helt konkret sted å fiske på – og en tid av året de var sett der (mai/juni). Det ble satt av noen turer av både meg og andre i SFK Laken på å teste denne plassen, og på å lete etter andre plasser med lignende karakteristika. Vi leste oss opp på tungerigger, og jeg brukte i tillegg latterlig mye tid på å studere flyfoto og dybdekart for store deler av Oslofjorden. Det dannet seg gradvis en liste over steder å prøve, men som mange ganger før var det lite samsvar mellom planer og fisketid, så det ble med en og annen tur, og masse tankevirksomhet og diskusjoner med andre artsjegere. Vi satset på statisk bunnmeite, og i mangel av fjæremark var agnet stort sett meitemark. Taklene ble dog etter hvert temmelig spesialiserte – har bl.a. fortsatt liggende noen oppknytte ”The Netherlands sole rig”, men det som kom opp var kun svartkutling, ål og skrubber…

Sommeren gikk med masse forskjellig sommerfiske, det ble ferieslutt, og vi gikk inn i den perioden som alltid har vært tregest fiskemessig for min del - seinsommeren. Men, inspirert av Karleifs fantastiske suksess med tungefiske i den sørvestlige delen av landet bestemte jeg og Marius oss for å gjøre et nytt forsøk etter tunga. Planen denne gangen var å begynne med å fiske statisk, og deretter speide langs land når det hadde blitt skikkelig mørkt - for å se om vi kunne få sett noe til denne mystiske fisken. Marius var på plass før meg, og stakk innom et nytt sted for å se på forholdene der, og så møttes vi der vi hadde fisket mest tidligere. Jeg la merke til at det var full fjære – og vi brukte derfor først litt tid på å sikre oss noen børstemark. Etter 3-4 timer med temmelig resultatløst bunnmeite kunne vi notere oss for en mikroål og hver vår svartkutling – og det var vel omtrent som forventet. Vi gikk deretter over til del to av planen – kikkmeite. Dette forløp også nokså som forventet. Mye speiding, men lite spennende å se. Vi så en del plasser der vi mente at tungene burde ha vært, men det eneste vi faktisk så var et par skrubber.

En plutselig og helt uventet suksess 
Det begynte å bli veldig seint, men vi tenkte å sveipe over et par nye områder Marius hadde sett på tidligere på kvelden. Vi sjekka ganske grundig over et stort område, men etter hvert dalte trua, og vi var vel i ferd med å konkludere med at tungeturen kom til å ende som forventet: Temmelig resultatløs. Jeg tok en tur nordover da jeg la merke til at Marius begynte å oppføre seg veldig rart. Skjønte tegninga, og ganske riktig: Han hadde funnet ei tunge. Og selv om denne tunga var sær og forsvant fant vi jammen flere, og kvelden endte med at vi hadde sett 5 tunger og fått hver vår (både jeg og Marius har jo for øvrig blogget om denne turen før – Marius mest utfyllende). Og dermed var et lite tungeeventyr i gang!

Noen første forsøksvise konklusjoner
Vi var til å begynne med veldig i tvil om hvor spesiell plassen vi hadde funnet var og om vi bare hadde hatt griseflaks. På neste tur så vi kun en tunge, så vi begynte derfor veldig raskt å lete etter nye plasser, og vi fant heldigvis ganske raskt en ny fin plass som også leverte tunge. Vi praktiserte konsekvent C & R på tungene (så langt det var mulig) for å unngå å tømme de fiskbare plassene vi hadde funnet med en gang. Men, kikkmeite fra land er jo egentlig en nokså begrensende metode – det ofte vanskelig å dekke større områder effektivt fra land. Forholdene må dessuten være optimale ift. vind og sikt hvis en skal se noe i det hele tatt.

Noen ting syntes dog umiddelbart ganske klart:

• Tungene er i utgangspunktet relativt lite skvetne – de stoler helt klart på at de er godt kamuflert
• De tåler faktisk en del lys, men om du lyser på dem for lenge/mye stikker de av (ikke fort dog, de svømmer bare rolig bort) 
• Tungene er veldig glad i børstemark, men spiser til nøds meitemark om denne blir helt perfekt presentert
• Tungene dukker opp helt plutselig – og først når det blir skikkelig mørkt – og de forsvinner like plutselig som de dukker opp
• Tungene har faktisk ikke noen veldig liten munn, men den er veldig rar – og de er dessuten harde i munnen, så skarpe kroker er et must (men ikke nødvendigvis veldig små)
• Tungene beveger seg stort sett ganske rolig frem til de sitter på kroken – da går de helt av skaftet, og de er faktisk noen helt utrolige fightere ift. størrelsen 

Her skimtes såvidt en tunge godt i farta på vei bort fra det irriterende lyset. 

Utover dette tilbrakte vel flere av oss mye tid på å gruble på hvorfor tungene ikke tok agnet vårt, eller foran skjermen mens vi kikket på flyfoto, værmeldinger og tidevannstabeller. En stund mente vi at stigende vann og flo var best, men dataene vi samlet inn var i beste fall vanskelig å analysere, og nesten ingen av teoriene våre lot seg bekrefte.

En liten revolusjon – tungevindu ™ 
Noen av oss prøvde oss tidlig frem med vading. Problemet med det er selvsagt at det må være helt stille på vannet for at en skal se noe, og at en lett selv gjør vannet urolig når en beveger seg rundt. Vi pønsket derfor litt på ulike patenter av vannkikkerter – jeg var først inne på å lage lange vannkikkerter ala det gulldykkere bruker, slik at de kunne brukes fra land også. Så imidlertid umiddelbart tre utfordringer med en vannkikkert:

• For det første mister en kontekst for det en ser, fordi synsfeltet blir såpass smalt. Og det viktigste for å finne tunger er jo nettopp området der de ligger og selve formen på fisken
• For det andre er det vanskelig å vade med en vannkikkert og en fiskestang og likevel holde balansen i mørket
• For det tredje er en vannkikkert i mørket problematisk fordi en trenger lys. Tenkte litt på utvendig belysning med en billig dykkerlykt, men kom til at det ble krøkkete

Etter litt grubling kom jeg til at det beste rett og slett var en pleksiglassplate med ramme som var så tung at den lå stabilt i vannet, men samtidig hadde så mye oppdrift at den lett kunne manøvreres. Laget en kjapp prototype med noe materiale jeg hadde liggende, og testet dette på første tungetur. Grunnprinsippet virket akkurat etter intensjonene: En ser alt under vann ekstremt tydelig, (moderate) bølger er ingen problemer, en kan bruke hodelykt gjennom det – og i tillegg har det så mye oppdrift at det er en god støtte når en vader langs land. Etter hvert innså vi også at kassa fungerer glitrende som håv, og håven ble dermed liggende hjemme.

Originalt tungevindu ™- regner med markedet snart flommer over av billige kinesiske kopier

Det aller første vi oppdaget med vinduet var mengder av microfisk vi ikke hadde lagt merke til før: Kantnål, tangsprell, dvergulker og masse annet rart dukket opp nesten over alt. Vi så også enorme mengder skrubber, noen såpass digre at vi ble nødt å fiske på dem – og dessuten mye annet rart – og enormt med ål. Men, tungevinduet ™ gjorde også akkurat det vi håpte det skulle – og når vi nå gikk 2-3 stykker langs land på nye områder begynte vi plutselig å se flere tunger enn vi trodde var mulig. Noen hundre meter strand med riktige karakteristika avdekket plutselig mange tunger, og de lå overraskende spredt. Så, de tidlige bekymringene vi hadde om begrenset med plasser og tunger så dermed ut til å stå for fall…

On the importance of ragworms… 
Etter at vi begynte å finne stabile mengder tunger fikk vi endelig hardtestet agnet. Vi hadde et inntrykk av at børstemark var best, men jeg testet nå også litt med reke, og det virket som det var helt uinteressant (selv om mageinnholdet hos en av tungene vi har måttet avlive avslørte en strandreke). Meitemark på sin side er i beste fall et nødagn. Alle tungene vi har måttet avlive pga. dyp kroking viser seg å ha magen full av børstemark. Nåværende teori er rett og slett at børstemarken er den primære grunnen til at tungene i det hele tatt befinner seg på grunna. Det forklarer isåfall hvorfor tungene ofte legger med hodet godt inn under en tangklase eller stein, de er rett og slett på matjakt. Jeg og Andreas fant på sist tur en tunge som lå dønn i ro på bunnen og så halvdød ut, med en skikkelig drøy kulemage. Andreas løfta den opp med foten og den gulpa opp et par børstemark – trolig hadde den rett og slett forspist seg på børstemark (!). Det er også temmelig påfallende hvor brutalt tungene tar børstemarken – selv de små tungene hiver glatt innpå temmelig digre børstemarkklyser. Etter at dette ble klart har vi brukt en stadig større del av tiden vår på å lete etter børstemark – rett og slett fordi riktig agn ser ut til å være alfa & omega.

Enda en tunge som lot seg friste over evne av børstemarken 

Det hele tar skikkelig av… 
Etter at vi hadde etablert at tungene faktisk fantes veldig spredt har vi aktivt gått inn for å lete opp enda flere nye plasser. Etter hvert strekker ”leteområdet” vårt seg over større og større områder – og (nesten) alle plasser vi leter ser ut til å levere ganske jevnt med tunger. Jeg har nå en liste på et titalls plasser jeg har veldig lyst til å teste – fra innerst i Oslofjorden til langt nedover i Østfold og Vestfold. Og mens vi tidligere så noen få tunger på hver tur og syntes det var helt fantastisk ser vi nå typisk 10+ tunger på en tur, om forholdene er OK. Dette har nok også sammenheng med at vi nå dekker større områder/lengre strekninger på en temmelig effektiv måte. Tror imidlertid at to andre viktige faktorer også spiller inn:

• Vi vet hva vi ser etter, og finner dermed også en del av de tungene vi rett og slett overså før. De er nemlig som regel veldig godt kamuflert og gjerne delvis nedgravd (de vi så til å begynne med var stort sett de som lå mer eller mindre helt åpent).
• Vi vet mye mer om hvor vi skal lete – det påfallende hvor mye bedre ”gut-feeling” vi har ift. plasser og forhold etter hvert – det går som regel temmelig kort tid fra noen sier ”Her ser det jammen bra ut!” til en tunge dukker opp

Så - hvor er egentlig tungene? 
Vi har tidligere delt noen erfaringer om hva slags forhold tungene ser ut til å like best. Tror imidlertid vi nå har såpass mye mer erfaring at vi kan oppsummere i noen punkter:

• Tungene liker seg best på plasser med vekselvis sand og stor variasjon i form av vegetasjon/strukturer – mao. klassisk leopardbunn
• Tungene ligger nesten alltid på flekker med ganske ren sand, og helst da fin sand/silt – dette henger nok sammen både med at de ønsker å kunne grave seg ned hvis de blir forstyrret, og at det er der de finner børstemark
• Tungene ligger nesten uten unntak inn til en eller annen struktur: Inn til en stein eller tangklase, inn til en bergknaus, på enden av stranda inn mot et grusbelte, inntil et rør som løper over stranda, inn mot en badebrygge eller i overgangen mellom grus og sand  
• Tungene vil gjerne ha sånn passelig med strøm – det skal altså helst verken være helt skjerma eller alt for åpent. De ser ut til å trives godt der det drar på litt, men likevel er så skjerma at det finnes en del vegetasjon i form av tang og/eller ålegress

En tunge har inntatt yndlingsposisjonen - helt klint inntil en stein, og delvis nedgravd... 

Til å begynne med så vi stort sett bare tunger som lå veldig åpent til – og noe av det første vi la merke til var at de dukket opp og forsvant veldig raskt. Etter å ha observert tunger grave seg ned på nært hold skjønner en litt mer hva som foregår: Tungene ligger nok stort sett helt nedgravd – inntil de skal ut på næringssøk i mørket. Vi finner ofte en del tunger som ligger helt åpent på natta – og disse er som regel også ganske på hugget. De som er helt eller delvis nedgravd er ofte litt mer passive, men kan som regel vekkes med duften av børstemark foran nesen. Hvis tungene på noen måte føler seg truet kan de grave seg ned utrolig raskt – bare et par små ristebevegelser, så er de helt borte – og kun øynene stikker opp. Det skal ganske mye til før en tunge stikker av med noe særlig fart – den flytter seg som regel bare sakte lenger og lenger bort, til du til slutt ikke kan nå den lenger.

And it goes on and on… 
De fleste ivrige artsfiskere har vel tilbrakt en del tid med å kikke på flyfoto. Om en ser på flyfoto fra Oslofjorden ser en at det finnes mange, mange km strandlinje med riktige karakteristika for å levere tunge. Vi har foreløpig fått sjekket noen ytterst få av dem, og finner tunger stort sett over alt der vi leter. Har allerede en temmelig lang liste over steder jeg har lyst til å sjekke ut – og den vokser stadig. Jeg føler egentlig at vi foreløpig bare så vidt har skrapet overflaten av dette fisket.

Det vi er mest spent på akkurat nå er hvor lenge utover høsten tungene befinner seg inne på grunnområdene. Vil tro de ikke flytter seg bort fra grunna før vannet blir betraktelig kaldere i hvert fall, og i så fall er de her vel minst en måned til. En annen ting jeg er spent på er når de dukker opp om våren – men det finner vi vel ut av etter hvert – sånn om et drøyt halvår eller så…


Min (foreløpige) tungepers 980g/44,5cm (Foto: Andreas Næristorp)

7 nye tungeturer - 22.8, 23.8, 24.8, 25.8, 29.8, 30.8 & 1.9

6. tungetur - 22.8
Var klar for en runde tungefiske igjen - det ble bare meg og Andreas denne gangen. Prøvde duppfiske mens det var lyst - det kom opp et par sandflyndrer, noen bittesmå sei og en makrell - ikke veldig spennende mao. Når det ble mørkt begynte vi å speide, men sleit med litt bølger og ganske farget vann. Tok et sveip med vadere og kikkvindu på stranda sørover og nordover. Så mye rart, men ingen tunger. Det mest spennende var vel noen digre skrubber, og noen ubestemmelige småfisk - ingen tunge å se, selv om plassen lukter tunge de luxe. Må prøve igjen der en gang vannet er klarere.

Fortsatte til en annen plass - spottet umiddelbart en hver, og mens min nok en gang slo seg vrang og forsvant, fikk Andreas kroka sin. Den så forholdsvis stor ut, men var ganske tynn, og klokka inn på 980g/44cm. Speida litt mer rundt, men så ikke flere...

I bilen tilbake moret vi oss med å oppsummere resultatet så langt - vi telte opp til totalt 34 sikre observasjoner fordelt på de til sammen 6 tungeturene vi har hatt (da teller jeg med alle sikre, individuelle observasjoner). Totalt har det nå kommet opp 8 fisk, hvorav en er feilkroket. Den minste fisken vi har sett er Steins på 415g/36cm - den jeg "gjenutsatte" var vel 4-500g den også, mens rekka videre er Ståle 530g/39cm, Marius 590g/38cm, Terje 700g (feilkroka) og 790g/43cm, Andreas 1010g/43cm og 980g/44cm. Og vi har jo enda ikke fått opp noen av de som ser størst ut i vannet - lurer veldig på hvor store de egentlig er? Ellers er det verdt å merke seg at vi har sett tunger stort sett alle steder vi har lett etter dem - ganske spredt mao. 

7. tungetur - 23.8
4 laker (Marius, Ståle, KJS og Stein) pluss Andreas var klar for tur denne gangen, målet var tunge og alt annet som måtte dukke opp. Fisket først litt etter annen fisk - fikk noen makrell, horngjel og Stein noterte tangsprell som ny art.

Tungespottingen ble spredt over et par ulike plasser og resulterer i noen få observerte tunger, samt faktisk en slettvar (!), men ikke stort på land - jeg avsluttet imidlertid turen med to små tunger på land. 

8. tungetur - 24.8

Det er jo strøkent vær for tida - så når jeg hadde muligheten freste jeg nedover for nok en økt med tungefiske. Denne gangen ble det bare meg og Andreas - vi kjørte nedover og var på plass på et nytt sted litt over 21. Planen var å vade der et par timer, og så vade et annet nytt sted etterpå.

Det nye området var fint, men litt for slett. Bare noen få områder som hadde "tungepotensiale", og det vi så var stort sett skrubbiser og ål. Etter halvannen time her kom vi til at vi fikk flytte oss.

Neste sted og satte vi kursen nordover først. Vi gikk temmelig langt nordover. Flere områder med veldig fin tungebunn, men det vi så var stort sett masse skrubber - noen av dem digre. Jeg så også en ål på 2+ og en SØ på 2+ samt en rundt kiloen rett ved beina. Det kom ut en fyr og lurte på hva i helvete vi gjorde, men Andreas holdt opp noen skrubber han hadde fiska, så da roa han seg med at vi bare var gale. Snudde etter hvert sørover igjen. Jeg spotta en tunge på den ene stranda - midt på, veldig langt ute, men den stakk da jeg fisket på den. Tenkte å avslutte med et nytt sveip nordover på den første stranda. Så umiddelbart en ganske pen en, og fikk plassert agnet helt perfekt. Skrudde av lyset og ventet - og snart begynte sena å gå, og stangtuppen stramma seg. Landa den midt på stranda, og trodde en stund det måtte være ny nrek jeg hadde fått, men den klokka inn på 980g/44,5cm. Hadde dessverre slukt skikkelig, og blødde stygt, så den ble med hjem som middag.

Så, summa summarum: I går så vi til sammen 5 tunger, og fikk opp 3 av dem (statistikken kommer seg gradvis). Vi har nå fått til sammen 13 tunger (jeg og Andreas er oppe i 4 hver), og sett til sammen 45 - det begynner jo å bli ganske bra, vil jeg si...

9. tungetur - 25.8
Det går altså fortsatt i tunger... Hadde egentlig tenkt at det var på tide med pause, men når været var fint og sjansen bød seg måtte jeg bare ut likevel. Hooka opp med Andreas og Marius for å vade sørover med "tungevindu". Vi tok bukt for bukt bortover. For å gjøre en lang historie kort: Det var jammen en del tunge der! Faktisk flest i bukta som har surret i bakhodet mitt siden jeg var der første gang. Vi så til sammen 13 tunger på turen t/r. Jeg fiska på to, den ene spytta og den andre fikk en tur på land (780g/42cm). Andreas fiska på og fikk 2 (940g/45cm og 460g/38cm). Marius fiska på 4 eller 5, men det ville seg ikke...

Det begynner å bli ganske bra fres på fisket vårt nå synes jeg. Føler vi har knekt maaaange koder nå, og begynner å føle meg ganske sikker på både hvor, hvordan og når... Får se om det ikke blir noen nye turer mot helga, føler meg ikke helt ferdig ennå merker jeg, og har fortsatt mange plasser jeg gjerne vil teste...

10. tungetur - 29.8
Denne gangen gikk turen til et nytt sted igjen. Var på plass litt over ni og brukte den første timen på å grave børstemark. Strevde litt med å finne dem, men fant til slutt en fin koloni helt innerst i bukta. Gravingen må ha vært litt av et syn. Tre mann i vadere står med vann til livet og graver med spade i mørket. Ut fra den stinkende leiresanden plukker vi ivrig alt som vrir og vrikker på seg.

Deretter vader vi med tungevindu nordover. Vi ser temmelig mye tunge. Kveldens høydepunkt er vel når Marius like godt flekker opp en soleklar ny nrek på 1190g/45cm. Alt i alt så vi vel 11 tunger på turen - og 5 kom på land (Marius 3, jeg 2).

11. tungetur - 30.8
Det ble ny tungetur nå på fredag. Hooka opp med Lars (som fløy inn fra Florø!) og Ole-Håkon og planla å konsentrere oss om et par kjente steder i håp om at både Lars og Ole-Håkon skulle få krysset av ny art. Andreas hooka opp med Terje og Jonas og fiska et annet sted.

Henta Lars på Gardermoen litt før 22 og freste nedover. Var på plass en gang over 23 og vi begynte strekket bortover litt før midnatt. Spotta ganske kjapt et par tunger som Lars fiska på, men den ene stakk ganske kjapt, og den andre glei av kroken. Sleit med høy vann bortover langs land, og fikk ikke gått og kikket helt slik vi håpet, men vi så da en og annen tunge. Jeg så en til, Lars så en bitteliten en, og en helt gigantisk en - men begge forsvant. Nesten tilbake ved bilen så jeg to. Lars fisket på begge, den ene forsvant, og den andre var helt umulig, så Ole-Håkon fikk ta over fiskinga, mens Lars byttet batterier. Lars kom tilbake med nye batterier og tunga Ole-Håkon hadde fiska på svømte elegant rett ut til ham og tok på direkten. Ny art for Lars!

Fortsatte til en ny plass litt over 03. Vanskelig forhold der også, og ingen fisk å se først - men Lars fant en midt på stranda og kunne notere en nydelig tunge på 850g/42cm. Lette på begge strendene, men så ikke noe mer. Avsluttet kvelden på enda et nytt sted i håp om å finne en tunge til Ole-Håkon der, men nei - ingenting å se....

De andre hadde også problemer med høy vannstand, men de hadde fått 4 tunger - 480g/35cm (Jonas), 420g/35cm (Terje), 200g/26cm & 560g/37cm (Andreas).

12. tungetur - 1.9
Greier jo ikke å slutte med tungefiske. Blåste en del, men jeg hadde mulighet til å dra ut, og børstemark i garasjen. Hooka opp med Andreas og dro nedover i håp om at noen steder ville ligge noenlunde i le. Var på plass litt tidlig og kjørte litt rundt for å se hvordan forholdene var. Fant noen fine steder, men ikke til tungefiske. 

Fortsatte til et par strender jeg ville teste. Første sted så fint ut, men bunnen var til dels veldig slett, bølgene var slitsomme, og vi begynte å bli skeptiske til hele plassen. Men vi fant noen fine plasser, og etter hvert også tunge. Fikk opp en liten hver, og så til sammen 5 stk, samt at vi tråkka på et par fisk som trolig var tunger. UTROLIG vanskelig å se dem på slik bunn som det var her, kamuflasjen er helt perfekt.

Fortsatte til den andre plassen jeg hadde sett meg ut, og den var rett og slett nydelig. Begynte med å gå sørover og spotta kjapt tunger. En fin vadestrakning resulterte i ikke mindre enn 7 observerte tunger. Det ble ingen på land her, men Andreas plukka opp en ganske stor en som lå dønn på bunnen og ikke ville ta. Den gulpa opp børstemark og hadde en stor bul på magen, tror rett og slett den hadde forspist seg og ikke orka mer. Avslutta med å vade strekket nordover - fantastisk bunn og 3 spotta tunger. Andreas fikk opp sin (som var liten), jeg missa to store - den ene hang på en bra stund... Den ene luktet nok på ny nrek...

Så i sum: 15 spotta tunger (+ noen tvilstilfeller), 3 på land - oh yeah!

(Just for the record: Vi har nå passert 100 sikre tungeobservasjoner siden vi startet for nøyaktig en måned siden - og hele 30 tunger har kommet på land. Herlig, herlig galskap!!!) 

To Oslofjordturer 16.8 & 17.8

Det var ikke tungemeiteføre denne helga (alt for mye vind), så jeg benyttet de to fiskekveldene jeg hadde tilgjengelig til å kikke litt rundt etter nye plasser samt å fiske etter annen fisk. Håpet litt at det skulle stilne en av kveldene så det ble tungeføre også, men neida... Fredagen fikk jeg opp 8 makrell og 2 horngjel, så jeg fikk fylt opp enda litt til i agnfryseren. Fikk sjekket et par nye plasser også, avskrev den første, mens den andre fikk en stor stjerne i margen. Lørdagen tok jeg og Stein turen, vi flyttet oss litt rundt på jakt etter horngjel og makrell først - men ingen suksess. Prøvde videre å finne et sted i le for å kunne fiske tullefisk, men neida. Testet "kikkvinduet" mitt og så ihvertfall 4 ulike eksemplarer av en nålefisk jeg er temmelig sikker på er stor kantnål. Kunne såvidt fiske på dem også, men vannet var for urolig - må gjøre en seriøs satsing såsnart jeg får muligheter.

Enda mer tunge - 11.8 & 14.8

4. tungetur 11.8
Det var vel ikke til å unngå at det måtte bli enda mer tungejakt, og 11.8 var det ut igjen - med Andreas denne gangen... Vi begynte med å kikke på en ny plass - veldig fint der, definitivt en plass som skal sjekkes ut seinere. Fikk også sjekka ut et par steder som kan droppes for videre besøk. Fortsatte deretter til kjente trakter der vi hooka opp med Terje. I skumringa dukka også Marius opp, og begynte kjekt med replikken "I kveld lukter det N-rek"...

Vi speida rundt med jevne mellomrom - og litt over 23 var flekkegrisen (den store jeg fiska på onsdag) og en fisk til på plass. Jeg prøvde flekkegrisen - men den stakk. Andreas fiska på den andre, men den stakk også. Terje vada på stranda og kikka der. Etter et par turer ropte han plutselig på håv - og jeg galopperte bortover og håva hans første tunge: 790g/43cm. Han så også en liten en seinere på kvelden, men den stakk. Andreas spotta en fisk til, men heller ikke den ville opp, og det krøp over midnatt og vi vurderte om det kanskje var slutt på morroa. Terje sveipa området med en monsterlykt og fant ei tunge der som Andreas fikk fiske på. Han måtte vasse utover et stykke i bokseren for å nå den, men den forsvant denne også. Plutselig lå det ei til litt nærmere land - kan ha vært den samme, men tror faktisk det var en annen fisk. Andreas måtte vasse litt igjen - men denne gangen gikk det faktisk veien. Litt strul i kjøringa, men den glei etter hvert opp i håven. Så umiddelbart at den var tykkere enn den til Terje, selv om lengda så omtrent lik ut. Tippet dermed 800+, men jammen: Den klokka inn på 1010g/43,5 og dermed ny n-rek!

Etter fotografering og generelt hysteri på land kom vi oss hjemover - trøtt dagen etter gitt...

PS: Begge fisk ble satt ut igjen denne gangen også - tror det er veldig smart hvis vi skal kunne fortsette å fiske og ha noenlunde action, selv om jeg har lyst til å smake en snart. Et par av de vi ikke har fått er imidlertid MYE større enn de største som har kommet opp, så jeg tror nok n-reken henger i en veldig tynn tråd fortsatt...

5. tungetur 11.8
Jeg og Marius har siden vi fant tunge første gang hatt en teori om at flo og stigende vann er gunstig for tungefisket - og 14.8 var det lignende forhold som da vi lykkes for første gang og moderat vind, så vi måtte ut en tur...

Vi møttes et av de "nye" stedene for å ta første økt der. Denne gangen sjekka vi strekket sørover og nordover fra der vi var sist fredag med vadere. Terje og Andreas gikk sikkert omtrent en km nordover - og så vel til sammen 3 fisk på strekket der. Jeg og Marius gikk omtrent tilsvarende langt sørover - kronglete terreng, et par fine spotplasser innimellom, men ingen fisk å se. Deretter surra vi rundt en stund og var egentlig forbausa over å ikke finne fisk, for forholdene var strøkne, bortsett fra en lei vind som innimellom gjorde sikten litt vel dårlig. Jeg fikk testa den nye oppfinnelsen min: Et kikkmeitevindu - og det funka faktisk utrolig bra, men det eneste jeg fant var tullefisk: Mikroålekvabber, tangsprell, tangstikling, masse kutling og ulke samt en temmelig stor nålefisk (over 20 cm), og en fisk jeg prøvde å fiske på fordi jeg er temmelig sikker på at jeg aldri har sett en slik før - den prøvde til og med å ta agnet, men det ble for stort for den... Fant til slutt en liten tunge som jeg prøvde å fiske på - men krabbene var hissige og tunga var lite samarbeidsvillig og forsvant helt plutselig.

Kl. ble 01-ish, og vi måtte tenke på å dra hjemover, men jeg og Andreas tok et lite sveip innom en annen plass på vei hjemover. Der så vi ikke mindre en 4 tunger på 10 minutter, 3 av dem var store. De var imidlertid mye mer vare for lys enn de har vært tidligere - og de forsvant alle 4. Så begynte det å regne, og vi måtte pakke sammen.

Så, hvor står vi i tungeprosjektet vårt nå:
- På plussida: Vi så til sammen 9 tunger i går, det er det meste vi har sett på en kveld
- Fiskene ligger temmelig spredt langs land, men det finnes tydeligvis noen "hotspots" der de ligger mer konsentrert
- De store fiskene ser ut til å være mer vare for lys enn de mindre
- Både vading langs land og kikkmeite fra land er velfungerende tilnærminger for å finne fisk
- Selv om vi har blitt flinkere til å finne tungene virker det som vi har blitt dårligere til å fiske dem - vet ikke helt hvorfor, men tror kanskje vi må bli flinkere til å fiske uten lys/med lite lys - vurderer å prøve rødfilter på hodelykta
- De graver seg ned lynkjapt - så det på en av de vi fant i går. Sannsynligvis er det det som skjer når de plutselig bare forsvinner - det har jo skjedd flere ganger etter hvert...
- Et tydelig mønster er at om en leter kontinuerlig på et sted holder tungene seg unna - tror det rett og slett blir for mye lys. Tror kanskje en bør ha enten et større område eller flere plasser, og så flytte seg mellom, så hver plass får hvile mer mellom hver kikkerunde...

2 nye tungeturer - 7.8 & 9.8

Det har blitt to nye tungeturer siden suksessen jeg og Marius hadde for en uke siden. Begge turer var vi på plass ganske tidlig og sjekket noen nye plasser og rakk litt annet fiske før det ble "tungetid". Den første turen med Ståle, Ole-Håkon og etter hvert Marius var relativt resultatløs - vi så bare en diger tunge. Jeg prøvde å fiske på den, men selv om den tok agnet i munnen et par ganger fikk jeg ikke kroket den. Vi avsluttet også litt tidlig, siden det var jobb dagen etter. Vi sjekket også et par nye plasser i mørket. To av dem så fine ut, men vi så ikke noe fisk der. Neste tur var med Stein og Ståle - og Marius hooka opp med oss litt seinere. Denne gangen sjekket vi et par nye plasser, og den ene var såpass fin at vi ble der et stykke utover kvelden/natta. Hadde litt variert fiske med makrell, ulke, sandflyndre, rødspette og diverse leppefisk først, før det ble mørkt og "tungeføre". Vi var vel akkurat i ferd med å gi opp og bytte plass da vi plutselig så to. Den ene var lite samarbeidsvillig og forsvant ganske raskt, mens den andre ble tildelt Ståle som fisket på den leeeenge - før den plutselig satt og Ståle kunne feire ny art (!). Fasit for denne var 530g/39cm. Nå var det bare Stein som manglet arten, og vi lette alle etter en fisk til ham - men greide ikke å finne flere her. Vi bytta derfor plass - rigga oss til og umiddelbart så jeg en som lå på grunna. Stein tok plass, senket ned meitemarken og "snap" var den slukt. Etter litt propellvirksomhet lå den trygt i håven - beskjedne 415g/36cm, men utrolig kult uansett. Så fasit nå er at vi har vært ute 3 ganger og sett tunge alle gangene. Har imidlertid aldri sett så mange som på første tur, og mistenker litt at det har med flo/fjære å gjøre. Satser på å få testet ut den teorien veldig snart, så får vi se;-)

Oslofjorden 2.8 - tungesuksess!

Både jeg og Marius har lagt bak oss noen turer etter tunge etter hvert, men i går (etter at vi hadde stirret på stangtuppene noen timer) ble det kikkmeiteføre.

Vi kikka rundt masse steder og var vel i ferd med å gi opp da Marius spotta en. Den tok, men falt av to ganger og stakk. Så spotta jeg en liten en, som jeg til slutt fikk kroka. Tror nesten aldri jeg har hatt så høy puls - skalv på hendene da jeg satte tilslaget. Den havna etter litt strul i håven og det ble high five og god stemning - men da jeg skulle avkroke den sprella den av gårde og forsvant ut i vannet...

Etter dette spotta vi febrilsk rundt - jeg så først en ganske stor som forsvant, før jeg fant 2 som lå ganske tett. Marius fikk fiske på den første siden han mangla arten - og jammen kom ikke denne også i håven. Denne gangen venta vi med high five til fisken var 20m opp på land;-). Den siste tunga forsvant i alt bråket, og vi greide ikke å finne flere men fy søren så sinnssykt herlig å lykkes! Må gjøres igjen, sykt tøff fisk!

Marius har oppdatert på glimrende vis her: Home run i Oslofjorden 2.-3.8

Vorma 1.8

Tok turen til Vorma med PRH for å se om vederbuken var hjemme. Kort sagt så var den ikke det. Vi satt i 3-4 timer uten et eneste sikkert hugg på feederstengene, bare noe smånapping. Prøvde litt med aktivt fiske oppe i strømmen også, uten noe action. Jaja...

Glomma 29.7

Har som regel hatt ganske begredelig fiske i Glomma/Vorma på denne tida av året - men etter å ha gravd litt i rapporter fra tidligere år fant jeg ut at et sted som faktisk har levert på denne tida er Rånåsfoss. Teama derfor opp med Marius for å gjøre et forsøk der - tanken var å komme i gang med ferskvannsfisket igjen med litt hyggefiske.

Kort sagt var det begredelig fiske. Fant først ingen fisk - og når stammen endelig dukka opp missa jeg så godt som alle napp. Jeg fikk opp en stam på drøye kiloen - og så flere inne på grunna i mørket, men det ville seg ikke denne gangen. Jaja...

Feriefiske - Sunnmøre/Bømlo 18.7-28.7

Fortsatte direkte oppover til Sunnmøre etter USA - selv om vi var heftig jetlagged.

Startet beinhardt med en dag båtfiske mens resten av familien sov ut etter reisinga. Å finne båt på Sunnmøre blir for øvrig bare verre og verre - ender med at jeg kjøper en båt og har stående der snart... Denne gangen endte jeg med å leie båt på turistinformasjonen i Valldal - men båten var i utgangspunktet dårlig, og i tillegg hadde de trøbbel med motoren. Vi endte med å ro selv om båten ikke var særlig rovennlig - det gikk ganske greit ut, men ble nesten umulig da vi skulle hjem pga. at strømmen og vinden tiltok. Nok om det: Prøvde meg nok en gang etter blålanga i fjorden - men fant den ikke. Noen hågjel, smålanger og småbrosmer kom opp - samt en meget pen brosme på 9760g - nesten tredobling av persen, så det var jeg veldig fornøyd med!

På vei hjem fant vi en stim med makrell/småsei - i blandingsforhold ca. 50/50. Prøvde å få opp en del makrell til agn, men i motsetning til seien falt de av kroken, så i båten ble det mer småsei enn makrell, men vi endte vel med bortimot 20 stk før de var borte igjen.

Neste dag fikk jeg bare en liten økt på kaia på kvelden - fant 1 tangkvabbe, 3 dvergulker og 2 brungylt - ellers ble det ikke noe spennende. Var som vanlig stor lyr der, men den var som vanlig sær også... De neste dagene ble det bare gylter og småsei - fant ingen riktig store gylter, men det ble noen opp til drøye halvannen kilo - og det er jo småpent. Fisket også en bøtte full med gressgylt, men målet var å perse, og det greide jeg ikke...

Siste kveld brukte jeg på kaia igjen. Håpet at taggisen skulle ha kommet, men neida - bare småsei. Jeg satset dermed på finfiske på bunnen - og det leverte faktisk ganske bra. Fikk først noen gylter, så en ganske stor hummer (!), som jeg faktisk var snill og slapp ut igjen siden det var fredningstid. De to neste fiskene gjorde meg veldig fornøyd dog: Først kom det opp en temmelig stor brungylt på 285g - nok en ny pers. Så kom det opp en fisk som så helt syk ut. Kjente den umiddelbart igjen som en hornkvabbe - men den var 22,8 cm og hadde kulemage, så den var av et kaliber jeg ikke trodde de kunne ha. Fisken ble veid til 106,1g - og jeg måtte sjekke norgeskrekorden - som ganske riktig var 81g. Tok dermed en del ekstra bilder og mål av fisken og hadde den i bøtta en liten stund - før jeg slapp den uti igjen. Vi får se hva norgesrekordjuryen sier etter hvert...

Forsatte så til Bømlo. Har hatt bemerkelsesverdig dårlig fiske der de siste årene. Fisket selvsagt masse smågylter og kutling med ungene, deriblant noen halvstore blåstål og sandflyndrer og en berggylte på 1690g som gav en syk fight på bryggemeitestanga (UL-stang på 6 fot). Fikk noen sporadiske makrell, men fant ikke noen mengder - og så en stim med taggis faktisk, men fikk opp bare en før de var borte - drøye halvkiloen. Lette etter ålekvabbe og testet et par nye plasser, men ingen av delene gav suksess. Var også å kikka etter tangkvabbe på Spissøya faktisk - men det var litt for masse hyttefolk til at jeg la ned særlig med tid der...

Diskuterte imidlertid rødflekka kutling med Andreas ifbm. Stavanger og jeg visste at det var nattfiske som var greia. Norgesrekorden er jo tatt på Karmøy, så jeg har tenkt de må finnes på Bømlo. Etter en mislykka økt etter rødspette kikka jeg litt rundt inne på grunna og så det glimtet i mørkeblått nede i et hull på ca. 2 m dyp. Var umiddelbart temmelig sikker på hva det var, og rigget en 16 krok med rekebit. Etter et par bomtilslag satt den og den første rødflekka var på land. Den blå kanten på finnene gjorde at jeg var helt sikker, selv om de røde flekkene var utydelig, selv etter en halvtime i plastpose med vann. Fikk opp 4 stk og så mange flere inne på grunna.

Dagen etter tenkte jeg at jeg skulle prøve å bli litt mer klok på denne fisken, og få tatt litt flere bilder - så jeg tok med bøtte og kamera, og var på plass i god tid før det mørknet. Kikket rundt og fisket, men selv om jeg visste hvor de var fant jeg ingen før det ble mørkt. Fisket ble dominert av smågylter, mikrolyr og sypike til det ble skikkelig mørkt. Første rødflekka kom så snart det ble ordentlig mørkt, og sto ganske dypt. Etter hvert dukket det opp mange, og de sto til dels ekstremt grunt. Veldig skvetne og vare for lys dog. Fikk til sammen 16 rødflekka, samt 3 svartkutlinger og 2 dvergulker. Veldig lett å spotte de rødflekka under vann, de har en skarp dypblå farge med knallbå finnekanter - mens svartkutlingene (ihvertfall på denne plassen) ser helt grå ut i mørket.

Fiskene jeg fikk tok på fra 5 cm (!) til ca. 2 m dyp, de fleste fra 0,5-1 m. Fiskene varierte i lengde fra 14 - 7 cm og fra drøye 20 - 5 g. Så mindre fisk dog, men de turte ikke ta agnet. De minste fikk tydeligst rødflekker, mens de blå finnebåndene er et sikkert kjennetegn hos alle (skal legge ut flere bilder etter hvert).

Fant ellers ut at stedet jeg fisket har 2 ulike "kolonier" med et større område mellom der de ikke finnes. Begge koloniene ligger litt beskyttet til, innenfor en molo. Det virker som de rødflekka dominerer strandsonen der de finnes - ned til "sypikedyp".

Siste kveld brukte jeg til å bøtte opp agnmakrell - hadde sett dem på dagen, så jeg visste hvor de var, og fylte en stamp ganske greit. Etter å ha fisket, sløyet og porsjonspakket rundt 40 store makrell kom jeg på at jeg hadde en pose med reker liggende i bilen. Det var rundt midnatt, vindstille og stigende vann - mao. mikrofiskeføre, så jeg tenkte å se om jeg kunne finne rødflekket kutling et helt nytt sted. Valgte nærmeste molo jeg visste om med riktige karakteristika: Skjermet bak en molo som ligger ganske åpent mot havet, steinfylling med masse hjemmesteder.

Fisket en ganske lang strekning, som var totalt dominert av pyntekrabber. Fant ingen koloni med rødflekka denne gangen, men så til sammen 3 stk. De lå alle veldig grunt - den ene forsvant lynkjapt, den andre falt av da jeg skulle kroke den, men den tredje fikk en tur på land så jeg kunne verifisere at det var riktig sort. Hadde nok sldri sett dem om jeg ikke visste hva jeg skulle se etter dog. Denne plassen ligger for øvrig helt på motsatt ende av Bømlo ift. den første plassen. Det er mao. sannsynlig at disse krabatene finnes en hel masse steder rundtomkring.

Så oppsummert: 3 nye perser (brosme, brungylt, hornkvabbe), en potensiell norgesrekord (hornkvabbe) og en ny art og potensiell norgesrekord (rødflekka kutling). Laaangt over det en kan forvente av feriefisket det gitt:-)!

Diverse feriefiske i USA - 24.6-14.7

Har (som det sikkert har fremgått på Facebook, og delvis her) vært en skikkelig rundtur i USA med familien. Vi startet i Denver, Colorado og kjørte derfra gjennom Rocky Mountains til Monument Valley, videre til Grand Canyon og Las Vegas, gjennom Death Valley til Yosemite, derfra til San Francisco - og så Highway 1 langs kysten oppover gjennom Redwood, via Crater Lake og Portland til Seattle og Vancouver. Hadde i utgangspunktet ikke planer om å fiske bortsett fra hvitstør i Fraser (som jeg har laget en egen rapport på), men lot meg friste til å kjøpe en lettspinnstang i San Francisco for litt hyggefiske på bryggene. Ingen stor suksess i SF dog, ble bare en liten grå kutling og masse krabber. Prøvde meg igjen i Eureka, lenger nord langs kysten, men også her ble det bare krabber.

Neste fiskemulighet da ble Crater Lake - der det var fritt fiske, rett og slett fordi fisken der er satt ut og aller helst skal bort. Crater Lake er naturlig fisketomt, og dessuten et av de klareste vannene i verden. Diger sjø, enormt dyp, ingen innløp eller utløp, og sikt på ca. 30m. Det ble satt ut 10 ulike arter der, men bare Krokanee-laks og regnbue har overlevd. Så masse fisk, og fikk 7-8 krokaneelaks. De har utviklet seg til en slags dvergform med snittvekt på rundt 50g, så det var begrenset hvor gøy det var i lengden. Så imidlertid noen drøye regnbuer det hadde vært gøy å hatt nærkontakt med, men de var temmelig sky.

Hvitstør i Fraser har jeg skrevet om før, vil bare nok en gang anbefale det på det aller varmeste om en får muligheten. Masse ulike guider å velge mellom, ikke sikker på at han jeg hadde var det aller beste valget, men det holdt i massevis!

Neste runde fisking da ble faktisk Seattle - hadde tenkt å fiske i Vancouver også, men kom aldri så langt. Fikk vel 6 ulike arter - ganske morsomt å fiske et sted der nesten hvert napp er en ny art. Jeg fikk ratfish (som er en slags havmus - som det tydeligvis er MYE av - fikk nemlig temmelig mange av dem), en red irish lord, en brun kutling med røde flekker, en brown rockfish, en liten kveite på ca. kiloen, og en slags knurr med gule tegninger. Mye morro for penga (måtte kjøpe fiskelisens nemlig, men det var helt klart verdt det...).

Ellers var jeg innom Cabelas og Outdoor Emporium - sykt farlige steder, men jeg greide nesten å holde meg i skinnet. Kjøpte bare noen småting faktisk....

Fraser River 10.7

Hvitstør i Fraser har vel stått helt øverst på ønskelista de siste 10 årene eller noe slikt - så da årets USA-ferie med Ståle & co ble planlagt surret det litt i bakhodet. Og da reiserute var klar med 4 dager i Vancouver sikret jeg og Ståle oss (etter litt lobbyvirksomhet) oss en dags booking hos Steve Kaye (sturgeonhunter.com).

Nå skar det seg skikkelig for Ståle & co ift. ferien, et beinbrudd sørget for at de ikke kunne dra, og fiskeplanene ble dermed litt endret. Jeg greide imidlertid å overbevise Liv og ungene til å bli med i stedet. Var litt spent på hvordan det skulle gå med 8 timer i båt, men satset at det skulle holde.

Vekket gjengen grytidlig og kjørte fra Vancouver opp til Chilliwack, der vi skulle møte Steve ved båten kl. 07.20. Han var en hyggelig og behagelig fyr, hadde en flott båt og betryggende utstyr: Stengene var kraftige trollingstenger og snellene var Avet LX med tykk braid og solide takler.

Vi stoppa først og fisket litt fersk agnfisk - duppfiske med mark sikret noen fisk jeg tror må være en slags smelt, som ble oppbevart levende i en kjølebag. Vi fortsatte til første plass og Steve meldte straks om flere og dessuten noen virkelig store stør på ekkoloddet. Etter en liten introduksjon til fisket agnet han opp to stenger - en med livebait og en med deadbait. Umiddelbart begynte det å smånappe i den ene stanga, og temmelig kjapt var den første fisken kroka. Var ikke helt forberedt på at det skulle skje noe så fort, men plutselig sto jeg å kjørte det som vel må være den kuleste fisken i verden. Den hoppet og ruset og herja verre, og jeg tror jeg bare sto og gliste mens jeg gjorde mitt beste for å gjøre ting riktig. Etter hvert fikk jeg trøttet den ut, og en flott stør på rundt 50 kg lå ved båten. Vi fikk den opp i båten og la den i vugge mens vi beundret den litt og målte den til 69 inches - noe som tilsier 98 lb etter vekttabellen jeg fant for Fraserstør. Fantastisk!

Imidlertid kom vinden og ødela litt, og vi ble nødt til å flytte bort fra hotspoten med de store størene. Vi flyttet til en annen plass i samme område og ikke så lenge etter kroket vi en ny fisk - litt mindre denne gangen, og Liv fikk gleden/skrekken ved å prøve seg. Det gikk noenlunde greit og en ny stør på rundt 4,5 fot kom ombord. Så var det drøyt med action en stund - og vi fikk ikke mindre enn 3 stør til samme sted. Jeg fikk gleden av å kjøre alle sammen, med unntak av en liten en som Linn fikk prøve seg på - den var kanskje i underkant av 4 fot og rundt 15 kg. De andre to var vel 4,5-5,5 fot og 25-40 kg.

Etter dette var plassen tom og vi måtte flytte oss - vi trosset vinden og ankret opp midt i elva - Steve mente vi burde tåle det en times tid. Her skjedde det først ganske lite, men etter en halvtimes tid kroket vi en ny fisk - og nå snakket vi kraftpakke! Kjente umiddelbart at dette var fisk av et annet kaliber. Den var først bare veldig tung - så dro den rett ned, så litt opp, før den tok en spurt nedstrøms. Sto bare og så på at den dro snøre av spolen - runnet ihvertfall 60-70 meter i et strekk før den snudde og kom oppover. Fikk etter hvert temmet denne også - og vi kjørte den inn til land så jeg fikk bade litt med den og tatt noen bilder. Her snakker vi drøye ca. 6,5 fot perfekt kraftpakke - tipper den hadde bortimot samme matchvekt som meg, dvs. rundt 80 kg.

Etter dette måtte vi finne en plass i le og la oss inn til land på motsatt side. Også her nappet det veldig kjapt, men vi slet med krokingen - etter 4 mislykka tilslag satt det en fisk - nok en gang tung, men den oppførte seg annerledes enn den andre, og det viste seg å være en utgytt hunfisk på rundt 6,5 fot (det er denne jeg allerede har lagt ut bilde av på FB). Etter ny tur i vannet for fotografering fortsatte vi på samme sted. En ny fisk på rundt 5 fot kom i båten, før fisket døde gradvis ut... De siste par timene skjedde det lite, men det var ikke mulig å fiske noen av de andre plassene pga. vinden, så vi holdt oss der ut dagen. 8 stør på en tur er jo uansett mye over forventet, og vi avrundet en fantastisk dag med et ganske bredt glis om munnen, selv om monsterfisken uteble... 

Småsuter og småkaruss - 22.6

Fikk muligheten for en liten kveldstur, men det blåste en del, så jeg tenkte jeg måtte finne et noenlunde vindskjermet sted.

Etter litt frem og tilbake falt valget på småsuterdammen i Kongsvinger for litt hyggefiske med duppen. Ble en liten 2-timersøkt med duppfiske med mark/mais. Uventet tregt fiske, men fikk til slutt lurt opp 8 småsuter og like mange små karuss. Fin trening i å se nesten helt usynlige løftenapp ihvertfall;-)

Skinnerflo i ekstremvær - 21.6

Har hatt Skinnerflo høyt på prioriteringslista i år - men det har jo ikke vært forhold der nede, og nå starter jeg ferie mandag (drar til USA), så da var det få åpninger for sørvfiske...

Greide å tilrettelegge for en tur nå på fredag dog, hadde egentlig planlagt å reise direkte fra jobben - men ble temmelig deppa når dagen nærmet seg og det var meldt det drøyeste været på leeenge. Jeg og Ståle telte på knappene, men da yr.no meldte nesten OK forhold mellom 21-03 (ganske lite regn, relativt lite vind) bestemte vi oss for å gjøre et forsøk - ut fra mottoet "nå eller aldri".

Startet ca. 19 og kjørte gjennom temmelig variert vær på vei nedover. Var på plass ved Skinnerflo litt før 21 og etter å ha vurdert forholdene litt frem og tilbake rusla vi ned. Fikk akkurat opp brollyen på KJS-plassen til det kom ei heftig byge - men etter det roa det seg en del på regnfronten, og vi hadde faktisk flere perioder med opplett/nesten-opplett. Varmt og godt var det også, så det var ikke kaldt å sitte ute, det som var kjipest var egentlig vinden som dreide og sto ca. rett på det meste av kvelden.

Dårlig nappindikasjon var et problem, men det var små pauser i vinden innimellom, og da var det tydelig at vi hadde fått inn en del fisk på swimmen ihvertfall... Vi dro etter hvert en del 2-400g fisk og hadde brukbar action, men de store fiskene uteble. En periode fra ca. 2230-2330 stilnet både den verste vinden og småfisken av en liten periode og det var tydelig bra fisk inne på swimmen. Hadde noen bra napp begge to, og jeg fikk opp en småpen, men ganske slunken sørv på 770g/38cm. Trodde dette skulle være starten på en bra peridoe, men i stedet mørknet været og vinden dro på igjen. Vi gav oss rundt 00.45. - da var bølgene såpass at det var vanskelig å se noen ting egentlig, og været var utrolig mørkt for å være midtsommer. Jaja...

Oppsummeringsvis endte vel jeg på rundt 20 sørv + en mort, med en toppfisk på 770g/38cm som sagt. Ståle fikk vel noe færre sørv + en flire og en ål, ingen sørv over halvkiloen.

Hurumlandet 19.6

Jeg og Ståle har lenge snakket om å komme oss ut etter flatfisk i Oslofjorden. Tenkte først på Skiphelle, men jeg har en plass på Hurumlandet jeg har kikket en del på flyfoto av, og som jeg tror kan være interessant til diverse flatfisk... Så - da vi kom avgårde litt tidlig for en gangs skyld tenkte vi å prøve der.

Nok en gang traff vi plutselig drittværet, og et lite stykke på veien traff vi regnbygene. Surt - for meningen var jo at det skulle bli en hyggetur i sommerværet, menmen... Selve plassen var fin dog. Stort sett temmelig grunt, med store områder ren sand. Veldig lite action dog, bare noen få forsiktige napp. Litt utpå kvelden flyttet vi oss til en molo der vi nådde litt dypere vann. Nappet kjapt opp noen små sandflyndrer hver, samt noen torsk. Ståle fikk også en halvgrei skrubbe. Ikke heeelt det vi hadde håpet på altså, menmen... Godt å komme seg ut var det uansett.

Et laaangt meitepass - Vestfold/Telemark 15.-16.6

Har begynt å innse at langt fra alt jeg hadde tenkt på av fiske denne vårsesongen/forsommeren. Selve sesongen må ta noe av skylda (har ikke vært lett å fiske de siste ukene pga. mye/kaldt vann), men tida er helt klart en annen viktig faktor. Etter noen beinharde prioriteringsrunder var det derfor lørdag-søndag denne helga klart for en kombinert slettvar- og sutertur, siden dette er et par av de tingene som står øverst på prioriteringslista akkurat nå...

Hooka opp med Andreas forholdsvis tidlig lørdag morgen, og vi dura nedover til Vestfold for første økt: Slettvarjakt. Brukte noen timer på aktivt fiske på jakt etter varene... Hadde også avtalt å møte Marius der nede, så snart var vi 3 desperate menn på slettvarjakt. Litt mye vind, men ellers strøkne forhold. Det kom opp noen sporadiske fjesinger, skrubber, sandflyndrer og rødspetter - type små... Jeg fikk som den eneste også lurt opp en var - et bittelite tefat av type pigg-. Veldig kult med østlandsvar, men skulle ønske det var en slettvar, siden det er en klar målsetning for året, men får fortsette prosjektet over ferien. Fasit for min del ble ellers 1 fjesing, 6 rødspetter og 1 skrubbe. Prøvde oss også på silen som surra rundt der, uten suksess...

Vi bytta etter hvert område og sjekket ut et nytt sted - ikke det heeelt store, ble noen gylter og torsk, ikke akkurat målsetningen...

I 18-tida satte jeg og Andreas kursen mot Telemark for del to av prosjektet: Suterfiske i Østeråa. Var litt skeptisk til værmeldinga, var meldt MYE regn om natta, men vi hadde med bivvy, og lot det stå til...

Vel på plass var det folk på plass, og de fisket. De viste seg imidlertid å være lokale (fra Drangedal), og hadde blitt tipset om plassen av noen som jobbet på Telemarkskanalen der de teltet. De skulle egentlig fiske gjedde, men hadde gitt opp, og hadde strødd ut en neve mais og fiska etter suter med mark/mais og ørret/gjeddeutstyr - uten særlig suksess. De sa de skulle hjem til teltet og grille, så vi spurte om det var greit at vi slo oss ned ved siden av dem. Satte oss på "bryggesida" begge to til å begynne med, og jeg mista en suter og fikk opp en pen en mens de lokale var der, mens Andreas bare hadde et napp som han mista. Veldig mye fisk inne på foret allerede tidlig på kvelden, og da jeg flyttet over på høyre side av stranda da de andre dro gikk det slag i slag for min del (mer om det etter hvert).

Været begynte imidlertid å se litt truende ut, så vi satte opp bivyen. Da klokka nærmet seg 23 begynte det først å duskregne, og så bøttet det plutselig ned, og fortsatte med det. Sto ute i regnet til rundt midnatt, men da orket jeg ikke mer og la meg i bivvyen en stund - var bare ute en gang i blandt - dvs. når det nappet. Rundt kl. 03 gav regnet seg, og frem over morgenen var det opplett og helt OK vær, selv om det ikke ble stort av solskinnet som var meldt.

Fiskemessig ble det en veldig god økt - jeg fisket med 1-2 statiske stenger og en duppstang på høyresiden av stranda og endte med totalt 20 suter. Fikk ca. halvparten av suterene på statisk fiske (boltrig med reke), mens resten var på duppstanga (mark/mais). Andreas fisket med methodfeeder på venstre side av strranda. Han endte med totalt 24 suter. Første halvdel av økta hadde jeg klart best fiske, og jeg fikk mer en dobbelt så mange fisk som Andreas fram til ut på morgenkvisten. Da ville plutselig suterne ikke ha reke lenger, mens Andreas begynte å dra jevnt og trutt på methodfeederene. Holdt på frem til rundt 11-tida, måtte nemlig rydde og tørke litt i utstyret før vi kunne dra uansett, og Andreas fortsatte å dra jevnt med fisk hele tiden, mens jeg mot slutten bare fikk en og annen på duppstanga...

Rekka mi endte slik (i kronologisk rekkefølge):

- 2420/53
- 2020
- 2040
- 2050
- 2670/54
- ? (ikke veid, det regnet og var midt på natta)
- ? (ikke veid, det regnet og var midt på natta)
- 2400/53
- ? (ikke veid, under 2 kg)
- ? (ikke veid, under 2 kg)
- 2320/51
- 2670/53
- 1870
- 2370/52
- 2440/53
- 2540/53
- 2470/53
- 1900/50
- 2510/52
- 2110/44

En herlig økt med suterfiske!

Fisket forresten med centerpin og matchstang til duppmeite - helt sykt morro og en helt meningsløs fleks i stanga...

Glomma Kongsvinger 14.6

Liv skulle egentlig ut på fredag, samt at ungene skulle i diverse bursdager og avslutninger, men plutselig var det bare en barnebursdag igjen og den skulle vare fra 19-01, og Liv skulle ikke ut likevel, så deler av fredagskvelden sto åpen...

Endte etter litt om og men med å kjøre en tur til Kongsvinger, siden plassen sist ikke leverte, og vinden var litt lei. Hadde dessuten snakket med PRH, som hadde hatt en fin økt der uka før.

Var på plass litt over 20, og hadde fine forhold, bare litt mye vind. Treg napping til å begynne med, men etter hvert fikk jeg foret buken inn på plass, og fikk på land 3 buk før jeg måtte pakke sammen og hente i bursdag: 1690g, 2020g og 2030g ble fasiten. Fin meiteøkt på en fin plass...!

Glomma 12.6

Hadde en mulighet til en liten kveldstur, og etter å ha vurdert noen ulike alternativer falt valget på stamfiske. Var på plass rundt 20 - fine forhold, men fortsatt litt høy vannstand. Havna "inne i skogen" siden berget var opptatt og vannstanden var for høy til å stå lenger nede.

Hadde trua på at det kom til å bli action, men av en eller annen grunn ville det seg ikke. Sporadiske mortenapp innimellom var alt som skjedde, og selv om jeg byttet agn og taktikk et par ganger ble det nada og niks. Utover mortenapping var det 2, kanskje 3 mulige buk eller stamnapp på drøye 2 timers fiske, det var alt... Jaja...

Litt rundtomkring 9.6

Etter en hektisk helg med mye som skjedde på hjemmeplan henta jeg Liv på flyplassen søndag kveld, og øynet muligheten for en bitteliten kveldstur.

Tok bare med en lettspinnstang og tok først turen til Dyno for å sjekke hvordan det så ut der. Fine forhold og faktisk ikke mye folk, men lite rovfiskaction. Tipper det er temmelig hardt fiska der for tida. Kastet spinner/popper en stund uten noe action, og tok dessuten opp noen liter laue med kastenettet.

Fortsatte så til Fetsund for å se på forholda der. Veldig mye vann, men på vei ned. Fiska ikke, men bare kikka litt og heiv ut noe brød for å se om buken dukket opp - men det gjorde den ikke...

Tredje stopp var Leira ved Tuen. Her virka det som det hadde vært mye folk i år, men det var ingen der nå. Prøvde å finne buken som er der, men da jeg nesten hadde lokka dem inn med brød ødela en flokk måker hele greia. Drittfugler! Gikk over til lett bunnmeite med fersk laue, og hadde faktisk en del action på det - 3-4 gjørsenapp på en drøy times fiske. Kroka bare en fisk, og det var en liten gjørs på knappe kiloen. Og når vinden stilna ble myggen helt umulig, så jeg pakka sammen...

Artsjakt Jæren/Stavanger - 30.5-2.6

Har i lengre tid tenkt på å ta en tur retning Jæren og fiske piggvar. Etter mye frem og tilbake og organisering ble det etter hvert til at jeg fikk en åpning for en tur månedsskiftet mai/juni i år. Det er jo en del arter å fiske på i området - til dels også sære arter, så jeg kom til at det måtte bli en kombinert piggvar- og artstur. Flere andre meldte sin interesse for en slik tur, men ikke alle fikk det til, så til slutt endte det med at vi kjørte 5 stykker vestover: Jeg og Andreas i en bil, Marius i en bil og Leif og Ole-Håkon i en bil.

Jeg var sterkt underfora på fiske, så når det nærmet seg ble både jeg og Andreas veldig gira, og det endte med at vi kjørte avgårde latterlig tidlig torsdag morgen - med avreise Kløfta rundt 05.

Første stopp var Tvedestrand for å plukke regnlaue som var ny art for meg (nr. 95) - og det gikk heldigvis raskt og smertefritt, så vi slapp å bruke tid på det...

Neste stopp var Farsund og grundling - en omvei, og dessuten litt tricky fiking, siden vi måtte vasse rundt i vadere for å finne fisken. Her hooka vi opp med Marius også. Brukte litt tid før vi fant noen tullefisker, og de sto selvsagt å trykka midt i det verste synkemudderet, men heldigvis greide vi alle 3 å krysse av arten ila. en times tid (nr. 96 for min del) - og vi var klare for å dra videre til Jæren.

Vel fremme på Brusand var det strålende sol og strøkne forhold - og vi brukte ikke alt for lang tid før vi var på plass på strendene på jakt etter piggvar. Forholdene virket strøkne, men det var lite action. Vi flyttet litt rundt, fikk noen SØ (ikke jeg) og etter hvert også hyggelig besøk av Karleif. Det ble mye preiking, men dessverre lite piggvar. Vi hadde noen lovende napp - men det eneste som kom opp var en liten mikropiggvar på meg - og en på drøye kiloen for Ole-Håkon (som var svært fornøyd med ny art).

Fredagen fortsatte vi med piggvarfisking, men fortsatt med labert resultat - det kom opp noen lyr og SØ, men ingen av targetarten. Etter hvert fortsatte vi til Stavangerområdet, hvor vi jakta på bl.a. tangkvabbe og rødflekket kutling - uten stor suksess - bortsett fra at Ole-Håkon fikk kryssa av tangkvabba. Ole-Håkon og Leif fortsatte etter hvert med kloskatejakt, mens jeg, Andreas og Marius gikk for mikrofiskjakt på ei kai - men guiding av lokal guide i form av Jon-Eirik. Det siste viste seg å være et bra valg: Jeg fikk ny art (nr. 97) i form av en tøff hornkvabbe, og kunne ellers notere pers på tangsprell og ålekvabbe - mens Marius fikk 2 nye arter i form av tangsprell og tangstikling.

Lørdag sto knurrulkeplassen i Lysefjorden på programmet. Håpet var nok en ny art, men det ble ikke for min del. Jeg måtte greie meg med å perse på fløyfisk, og ellers dra opp ganske variert med arter. Ole-Håkon og Andreas fikk dog krysset av knurrulka - og Leif og Marius fikk noen nye arter (som jeg riktignok mistet litt oversikten over etter hvert...). Etterpå var vi å kikka etter tangkvabbe igjen, men det blev ikke...

Lørdag kveld var planen kloskate, men drittvær gjorde at vi ble sittende inne og prate fisk i stedet. Og da vi våknet til drittvær søndag var motivasjonen hos de fleste nokså lav. Andreas ville ha et siste forsøk etter tangkvabba - men vi fant den ikke - full fjære og halvmeters bølger er ikke akkurat greia for mikrofiske...

Ole-Håkon, Leif og Marius dro i forveien og endte i pent vær på Vestfold, og hadde ikke noe særlig fiske der såvidt jeg skjønte. Jeg og Andreas kom et par timer etter, og etter litt frem og tilbake endte vi også i Vestfold og fikk drøyt 2 timers fiske der. Jeg fikk kjapt noen fjesinger, og etter hvert en bitteliten sandflyndre og en bitteliten rødspette. Andreas fikk også noen fjesinger, og i skumringa mistet han en tung fisk inne på grunna. Noen få kast etterpå satt det en tilsvarende tung fisk (den samme?) og stemningen sto i taket når det endelig lå en var i håven. Tenkte først slettvar, men det var faktisk en piggvar - og Andreas jublet for en nydelig art nr. 100 - en piggvar på drøye kiloen med utrolig kule tegninger.

Etter en halvslitsom tur gjennom skogen i mørket uten hodelykt tok vi den siste biten hjem. Hjemme 0230, trøtt som et tog i dag...

Artsoppsummeringen for min del ser for øvrig slik ut:
- Regnlaue
- Grundling
- Lyr
- Piggvar
- Bergnebb
- Svartkutling
- Rødnebb
- Gressgylt
- Ålekvabbe
- Tangsprell
- Hornkvabbe
- Grønngylt
- Fløyfisk
- Ulke
- Dvergulke
- Lomre
- Sandflyndre
- Gapeflyndre
- Steinbit
- Fjesing
- Rødspette

I alt blir det 21 arter - slett ikke verst! Takk for turen til de involverte og stor takk for guiding til Karleif og Jon-Eirik!