Rødhai i Oslofjorden igjen 7.4

Etter en veldig treg (les helt død) økt i Vorma lørdagen var jeg klar for å finne på noe annet i fineværet søndag kveld. Siden Ole-Håkon hadde meldt at han var klar for en rødhaitur avtalte jeg å møte ham på plassen i skumringa. Jeg dro hjemmefra litt tidligere dog, for jeg tenkte at jeg skulle gjøre alvor av å teste fisket der mens det ennå var noenlunde lyst. Var på plass sånn ca. 1930, men hadde ikke kommet så mye lenger enn til å akkurat rigge opp når Ole Håkon dukka opp. Vi rigga oss til og det var kjapt litt smånapping på stengene mine - typisk hvitting... Og ganske riktig: Snart leverte rekestanga noen småhvitting, en sypike og en torsk. Jaja - det var vel det en kunne forvente egentlig... Snart ble det skikkelig skumring - og smånappinga gav seg gradvis. Like greit egentlig. På Ole-Håkons stenger var det nesten helt stille, men ikke lenge etter at lyset forsvant runnet det jevt og fint på den ene stanga mi. Tilslaget satt, det var sånn passelig tungt, og ting kjentes veldig riktig ut - og jada: Snart så vi de grønne øynene til en pen rødhai lyse der nede i vannet. Konstaterte kjapt ny pers - og det ble veiing, måling og fotografering. Ny pers kunne noteres med tallene 880g/63cm fordelt på en helt perfekt, prikkete rødhai. Mens Ole-Håkon håva fisken min nappet det på stanga hans, men den slapp. Og etter det skjedde det egentlig fint lite resten av kvelden. Akkurat samme mønster som fredagskvelden med Marius med andre ord. Rett før midnatt runnet det riktignok på den ene stanga mi, det var noe tungt og seigt som dessverre gikk seg fast i bunnen og sleit. Alltid kjipt når det skjer, men nappinga kjentes mer torskeaktig enn haiaktig ut, så jeg bestemte meg for at det helt sikkert var styggtorsken sjøl som vurderte å besøke oss igjen... Det siste å melde er at det var en god del fisk inne på grunna og surret i mørket. Vi så mange torsk, noen sei, en børstemark + noe begge lurte på om kunne være en rødknurr. Ole-Håkon prøvde å fiske på den, men den ville absolutt ikke. Deretter freste jeg hjemover, godt fornøyd med ny rødhaipers bare 2 dager etter at arten var notert. Litt synd at det ikke ble noen rødhai på Heier dog, han hadde tross alt kjørt lengst...