Endelig rødhai - 5.4

Har etter hvert hatt latterlig mange turer etter rødhaien. Oppsummerte her en dag, og er vel nå oppe i rundt 25 relativt målretta turer etter rødhaien - på flere ulike kjente rødhailokasjoner. Har fisket både på vestsida og østsida av Oslofjorden siden 2006, og også faktisk sett flere rødhai på land, men det har alltid blitt stang ut for min del... I det siste har jeg begynt å tenke at det vel er bare å kjøre på med jevn frekvens, så må det rett og slett pga. av akkumulert uflaks ift. rødhai bare løsne snart.

Har som sagt fisket en masse ulike kjente rødhaispots og fått mange gode tips - men har også sittet og sett litt på sjøkart og hatt noen ideer, som jeg har tenkt på å teste ut. Fant en lovende plass i vinter jeg hadde skikkelig trua på, men den ene turen jeg var der var det grisekaldt og helt dødt, og like etter frøs det på. Nå er jo isen borte, så jeg rotta meg sammen med Marius for et nytt forsøk fredagskvelden. Tenkte først å dra dit litt tidlig og fiske litt etter annen fisk mens det var lyst - men kom litt seinere enn planlagt avgårde, og det mørkna fort, så det var i praksis mørkt da vi var på plass.

De første par timene etter det ble egentlig en sammenhengende opptur. Ikke lenge etter at stengene var i sjøen nappet det på den ene stanga til Marius - ikke noe stort, men da jeg så de grønne øynene i vannet steg stemninga kjapt. Søt liten sak på 360g/52cm og muligens den minste jeg har sett, men likevel. Kvelden var allerede en suksess, men knappe halvtimen etterpå var det min tur med en litt større hai på 680g og det ble high five og høy stemning. Vi roet oss litt etter hvert, selv om Marius hadde et realt røskenapp som så skikkelig haiaktig ut, og så ble det stille.

Rødhai på 680g

Kul type...

Etter at det hadde vært nesten helt stille en times tid sjekka vi alle agn - og på Marius sin ene stang hang det på noe tungt. Mistenkte en halvdød torsk eller sjøstjerne, men nok en gang redda synet av de grønne øynene stemninga. En enorm rødhai dukket opp og etter håving gikk stemninga nok en gang til himmels. Måling og veiing avslørte en vekt på 1370g (kontrollveid med et par vekter ble det fasit - Saltervekta til Marius viste 1380g, min trofaste og velkalibrerte Milo viste 1370g), 72cm, og et rundmål på 23cm. Nok en gang high five og høy stemning - og vi feiret med sjokoladekjeks...

Etter dette skjedde det veldig lite de neste par timene, og det var egentlig greit, for vi trengte tid til å roe oss ned. Litt over midnatt pakket vi sammen og kalte det en kveld...