Oslofjorden 12.10

Hadde halve dagen åpen, og det var meldt strålende vær: Vindstille og forholdsvis varmt. Planla derfor å ta en runde med vadere og vindu på dagtid - og se om jeg kunne finne noe slettvar/piggvar på dagtid også, og om de evt. var mer villige til å ta agn da enn om natta. Deretter var planen å fortsette utover så lenge det ikke ble for kaldt, og se om tungene fortsatt ville leke... Marius hadde planer om å joine etter hvert, men jeg stakk nedover rundt 1230 - og tok sikte på første strand.

Vannet var kaldt, men ikke alt for ille. Det var en helt ny opplevelse å vade med vindu i dagslys - veldig varierende lys, men det funka helt fint, en måtte bare være veldig bevisst på vaderetning ift. sollyset. Det første jeg fant var en tungevar - fisket på den leeenge, men den ville ikke leke, og jeg måtte til slutt gi opp. Tok to sveip frem og tilbake - og så ellers en mulig slettvar og noen skrubber. Fant så det jeg først trodde var en panserulkekoloni, men det var faktisk en fløyfiskkoloni, det var faktisk 3-4 stykker på et lite område på 1 x 1 m - nappet opp en av dem, søt liten sak.

Var egentlig klar til å dra videre når Marius ringte og meldte om begynnende forkjølelse og manglende vadeform. Jeg fortsatte derfor alene til neste stopp, etter å ha komplettert agnet med å grave børstemark (note to self: Her er det MYE børstemark gitt!)

Neste stopp var et sted jeg har besøkt et par ganger før. Har var det egentlig utrolig lite å se, men jeg fant en liten slettvar som jeg fisket på en stund. Ellers fant jeg bare noen spredte skrubber. Fikk imidlertid gjort meg skikkelig kjent i området - og har veldig trua på at det kan levere en del kult - neste år!

Det mørkna gradvis etter hvert, og jeg tok en liten pitstop mens jeg venta på at det skulle bli skikkelig mørkt. Sjekket et nytt område og prøvde litt bryggefiske der mens jeg venta - fant bare noen ulker, ellers ikke mye spennende å se. Men jeg fant en meeeget spennende plass som definitivt må besøkes en gang.

Fortsatte så til en helt ny plass - en plass som faktisk har stått på lista over plasser å besøke veldig lenge, men ennå ikke har hatt besøk. Fin lite område - og ganske kjapt fant jeg den første tunga - en ganske liten en. Skulle til å fiske på den, men så var den plutselig borte. Kikket meg rundt, og så plutselig et flak av en piggvar som lå inntil en stein - hjertet hoppet over et par slag. Så egentlig bare hodet, så jeg visste ikke helt hvor stor den kunne være. Merket meg hvor jeg var - ruslet inn til land og byttet til makrellstrimler på jigghode og puttet noen jigger i lomma - og vadet forsiktig ut igjen. Fisken lå der fremdeles. Jeg fisket på den leeenge - sto å vifta med makrellstrimler i 10 min først, så tilsvarende lenge med en sandeeljigg, deretter dunket jeg den i hodet med et søkke sikkert 200 ganger på rad - dumme, trege fisk!


Frustrerende piggvar - en utrolig dustete fisk!
 
Prøvde til slutt tungetaktikk: Passivt med lyset av, og - når jeg skrudde på igjen var faktisk agnet borte! Satte et febertilslag, og fisken satt, men dessverre på undersiden av hodet. Tror det må ha skjedd det samme som sist jeg fisket på en stor piggvar - den grov seg ned sammen med agnet i stedet for å ta. Jaja - fikk buksert fisken til land, og tillot meg å ta den med hjem som mat som plaster på såret. 2790g/50cm var fasit - god mat om ikke annet. Hadde vært pers med ca. 5-gangeren, jaja...


Et syn jeg håper å se igjen snart - men da korrekt kroket. Piggvar på 2790g/50cm

Fortsatte etter annen fisk i området - fant en tunge til på 680g/39cm som fikk en tur på land, og en ganske stor tunge (+/- kiloen) som ikke ville spise.

Fortsatte deretter til en av de mer kjente tungeplassene - og fant 2 tunger på +/- 45cm der. Den ene fikk en tur på land: 1010g/45cm, den andre stakk etter å ha nafset i agnet.


 Tunge 1010g/45cm i sitt rette element - nyydelig sak

Sveipet så strekket nordover derfra. Kun ulker og ål å se - til tross for strøkent føre, merkelig... Merket meg også at alle tungene jeg fant lå temmelig dypt. Begynte etter hvert å bli på tide å gi seg, men avslutta med et siste sveip på ei siste strand. Så en diger skrubbe jeg prøvde å fiske på, deretter en panserulke som ikke ville bite, og til slutt en liten tunge som heller ikke ville bite. Så: Da kalte jeg det kveld (hadde vada nesten 12 timer i strekk og begynte å bli sliten) og dro hjemover...

Det var vel mer eller mindre årets tungesesong tror jeg... Det har vært et helt vannvittig eventyr, fra ende til annen! Kommer nok en oppsummeringspost etter hvert, og da skal jeg jammen dele litt reell tungestatistikk også...