Gjørssesongen i Leira har vært utrolig dårlig så langt, mye på grunn av manglende vann. Likevel - et av målene for sesongen er ny pers på gjørs, så det har blitt noen turer, uten mye resultat. Det eneste jeg har sett av gjørs var en Stein mistet like ved land på en tur vi hadde tidligere i vår. Jeg og Stein ble enige om å gjøre et forsøk til i går kveld og jeg var veldig i tvil om hvor vi skulle satse, men etter litt frem og tilbake klare vi å velge en plass...
Vi var på plass ganske tidlig og måtte brøyte oss vei ned til fiskeplassen på grunn av buskas og kvist. Vannstanden var litt lav, men sikten ganske brukbar, så forholdene virket brukbare. Det var imidlertid ikke noe laue å se noe sted, bare litt annen småfisk. Vi hadde heldigvis med noe agnfisk, men den fikk stort sett ligge helt i fred, så jeg fisket litt med mark mens jeg ventet og fikk 3 små vederbuker og 2 hork, mens Stein prøvde seg litt med bunnmeite med reke - og hadde noen smånapp uten å få opp noen fisk. En og annen stam/vederbuk var oppe litt lenger nede i elva og vi prøvde litt med brød, men uten suksess.
Da klokka nærmet seg 23 og ingen av oss hadde hatt så mye som et napp begynte trua på gjørs å svikte, og jeg begynte å angre på at jeg ikke hadde valgt et annet sted i Leira. Når jeg hadde beklaget meg en stund over den håpløse gjørssesongen, begynte plutselig den ene nappvarsleren min å gi lyd fra seg - pip pip pip... Jeg slakket ut, kjente at fisken var på og ga tilslag. Det var bra motstand i motsatt ende og etter en kort stund fikk jeg se fisken - en nydelig gjørs som helt klart var ny pers. Begynte umiddelbart å bekymre meg for om monofortom egentlig hadde vært et klokt valg, og forbanne meg over at jeg kun hadde husket Mustad-krokene. Hadde følt meg mye tryggere med Owner eller VMC. Etter en ikke så veldig lang, men ganske intens kjøring håvet Stein fisken for meg og jeg kunne beundre et prakteksemplar av en gjørs. Kroken satt nesten ikke i det hele tatt, så at fisken kom opp må vel nesten regnes som flaks, monofotomen var imidlertid helt uskadd, så jeg kommer nok fortsatt til å kjøre monofortom på gjørs.
Jeg var først temmelig sikker på at fisken var over de NMU-kravet på 4kg, men etter kontrollveiing med mine to vekter og Steins vekt, ble konklusjonen 3970g - og det er jo uansett VELDIG pen fisk. Fisken ble etter litt fotografering satt pent tilbake for å få gyte i fred, og stanga ble rigget opp igen. Like etter var det et run på en andre stanga mi også og etter et tilslag satt fisken tilsynelatende bra på. Jeg fikk kjørt den lenge nok til at jeg fikk sett skikkelig på den, før det tok et utras og stakk. Jeg anslo denne fisken til klart mindre enn den første, men likevel ganske pen (anslagsvis 2,5-3kg)...
Etter dette ble det, stille, veldig stille, og siden vi begge to skulle på jobb dagen etter pakket vi sammen etter ikke så lang tid. Det blir nok en tur til etter gjørs snart, nå virker det endelig som den er på plass, nemlig...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar