Feriefiske del I - en dag i Ebro

Første del av ferien gikk til Spania med Ståle & co. Flott tur med mye god mat og drikke og bading og avslapping. Vi hadde imidlertid greid å legge inn en dag med guidet mallefiske i Ebro også - så på morgenen 8.7 møtte jeg og Ståle vår engelske guide Graham og båten hans i Xerta - i de nedre delene av Ebro. Han meldte om vanskelige forhold pga. at vannstanden hadde gått opp veldig raskt - så metoden ble dermed fisking fra oppankret båt på utvalgte steder som lå litt skjermet for hovedstrømmen. Hadde forholdene vært annerledes hadde det også vært aktuelt å driftfiske - og dessuten kunne vi ha foret opp noen plasser - men slik forholdene var ble det å prøve om vi fikk lokket frem fiskene ved statisk fiske...

Vi fisket flere ulike posisjoner i løpet av dag, og fisket var temmelig tregt. To av stengene var agnet med hele, hairrigga kyllingskrog, den siste med en levende ål. Noe forsiktig smånapping som Graham mente måtte være "channel cats" (altså små amerikanske maller som det har dukket opp emn del av i nedre Ebro), men ellers skjedde det ganske lite. Jeg spinnfiska med jigg, for vi ble enige om at første malle var Ståles. På den fjerde plassen vi prøvde fikk plutselig ålen litt panikk, og snart tikket det avgårde på den stanga - Ståle tok stanga og gav tilslag - og det svarte halvtungt i andre enden. Snart kunne Graham lande en ikke alt for stor malle - men den var vel rundt 20 kg, og en utrolig kul fisk var det uansett.Vi var vel temmelig fornøyde med turen allerede begge to allerede da - målet var jo strengt tatt bare å få en malle...

Vi fortsatte å teste ut flere plasser - men det skjedde ikke stort noe sted. Dagen tikket avgårde, og selv om det nå var "min tur" til å få malle mista jeg gradvis trua. Trykket på med spinnfiske innimellom, men kom aldri lenger til en og annen liten følgefisk. Vi tok den aller siste økta rett ved båtutsettingsplassen, og det var vel ikke mange minutter før vi uansett måtte pakke sammen da det begynte å tikke avgårde igjen. Det var litt strøm og fisken kom nedstrøms mot oss, så jeg var litt usikker på når jeg skulle sette tilslaget. Ventet til jeg var sikker på at den fortsatt gikk, og da hadde den gått et godt stykke, så det ble litt kaos en stund. Fikk imidlertid kontakt med fisken etter litt strul, og den var tuung! Hardt arbeid å pumpe opp en slik i elvestrømmen gitt. Synes den så helt enorm ut første gang den var oppe, og kroken satt langt ute i munnviken, men heldigvis fikk Graham et sikkert tak i underkjeven og fikk dratt den om bord. Det var ikke noe sykt monster, men respektable 108lb ble den veid til og jeg var uansett grisefornøyd.

Min første Ebromalle - en fighter på 108lb!

Ebromallene var faktisk enda litt kulere enn jeg trodde - og jeg hadde temmelig høye forventinger... Tror dermed det ligger an til ny Ebrotur om ikke lenge. Forsettelse følger...