25. januar 2014

Oslofjorden 24.1

Var veldig klar for en luftetur fredagskvelden. Prøvde å lokke med noen på en Oslofjordtur til en av kaiene på Nesoddlandet, men det endte med at jeg tok turen alene. Var litt skeptisk til kjøre til dypvannskaia helt alene, så jeg satte i stedet kursen mot en annen plass jeg har sett meg ut. Vel på plass viste det seg at hele innsida av moloen var frosset til, og at selve moloen var sperret med "Adgang forbudt". Måtte ut og ta en titt likevel, og den ytre moloen er forlenget enormt mye ift. alle kart, og ligger nå slik at den skjermer hele det indre bassenget. Vurderte litt frem og tilbake om jeg skulle gi blaffen i skiltet, plassen midt på den ytre moloen gir tilgang på et veldig spennende fiskeområde, og skal definitivt testes snart. Men det var en del stein, glatt og løs stein akkurat der - og jeg kom til at siden jeg var alene, og det i tillegg var "Adgang forbudt" var det greit å vente til en annen gang...

Kikket litt frem og tilbake, og endte på en brygge lenger nord. Veldig fin plass å stå, men en når ikke all verdens dyp derfra. Gav det likevel et par timer - veldig fin temperatur, helt vindstille og lett snø i lufta, ren rekreasjon! På fiskefronten skjedde det som ventet ikke all verden, noen sporadiske smånapp, en sypike på land og et veldig interessant napp var fasit da jeg pakket sammen etter at snøen ble veldig tett og truet med å begrave fiskeutstyr og bil...

21. januar 2014

Oslofjorden 19.1

Hadde egentlig tenkt å prøve å få blitt med Ski HK i Drøbak en tur på søndagen - skaffet meg fullmakt i heimen og meldte meg som interessent, men det var ikke ledige plasser, så da måtte jeg finne en plan B, siden dagen allerede var satt av til fisking.

Andreas hadde snakket med Cral på Fiskersiden som hadde både en og to båter tilgjengelig og var gira på fisking, og etter litt frem og tilbake avtalte vi en økt i Oslofjordens dypere deler på jakt etter diverse rariteter (smørflyndre, kloskate, etc.). Trålrapporter fra Oslofjorden tilsier jo at det er tildels mye spennende innenfor Drøbak, og de dypere områdene der blir vel aldri fisket av noen lenger, så vi kom til at det måtte være verdt et forsøk eller to.

Det viste seg at de fleste båtslippene rundtomkring Oslo begynte å bli isdekket, men rapporter tilsa at Holmen var mulig, med bare litt is utenfor og dessuten. Planen ble dermed at jeg og Andreas dro og måket slippen mens Cral hentet båt, og litt over 08 var vi på plass med spader. Slippen så ut til å være OK, og isen utenfor virket håndterbar, og en gang nærmere 09 var også Cral på plass med båten og vi var vel på vei ut (etter litt isbryting) 0930 ca.

Litt mye vind og ubehagelige bølger, selv om de ikke var så høye. Lette først litt etter sild uten å finne dem, og gikk så over til å fiske i noen av dyphullene i skipsleia. Veeeldig dødt, mye som forventet egentlig. Noen få forsiktige napp, og sånn smått om senn fikk jeg lurt opp en liten hvitting, og så en til. Det var vel stort sett alt som skjedde - bortsett fra at jeg fikk en bleik, men veldig rund torsk i kilosklassen i et av dyphullene. De to andre blanka.

Gav oss 15 - etter 5-6 timer fiske uten særlig action. Oslofjorden er ikke akkurat enkel å knekke, men har faktisk litt trua etter å har lest alt for mye trålrapporter, så det blir flere turer, men kanskje først og fremst når det blir litt varmere og triveligere i været, tror jeg...

16. januar 2014

Oslofjorden 12.1

Hadde åpning for fisking søndagskvelden - vinglet lenge mellom lake og rødhai, men endte på sistnevnte til tross for (eller muligens pga.) 12 minus. Rotta meg sammen med Marius for å prøve en plass jeg har trua på - til tross for at den aldri har levert noen rødhai...

Var på plass litt før Marius - og siden det var strøkne kikkmeiteforhold måtte jeg ta et kikkesveip i området. Fant bare en skrubbe, men det var til gjengjeld en brukbar sådan - og den klokka inn på 850g/40cm. Når vi rigga oss opp med bunnmeite begynte det ganske kjapt med litt smånapping hos meg, mens Marius hadde det noe roligere. Hadde også to skikkelige run som gav meg trua - men begge deler viste seg å være torsk - den ene var uventa fin, sikkert rundt 3 og i perfekt form. Ellers ble det med noen småhvittinger hver.

-12 gikk faktisk helt greit lenge, men når det begynte å komme kald trekk rett mot ble det så surt som en kunne vente, og vi ga oss relativt tidlig, rundt kl. 23. Tok et siste sveip for å se om det hadde kommet inn noe mer skrubbe, men så bare en stusslig torsk.

Har forøvrig fortsatt trua på denne plassen som rødhaiplass - så jeg blir nødt til å teste en gang eller 2 til ihvertfall før jeg evt. avskriver den... Neste rødhaitur blir nok dog til mer kjente trakter, tenker jeg.

13. januar 2014

Moss 10.1

OHH fristet med kikkfiske i Mossesundet - og etter litt om og men endte det med at jeg, Andreas og Marius hengte oss på, og møtte ham og Thomas D. der nede.

De hadde holdt på en liten stund da vi kom, men ikke funnet stort av spennende ting - og da sikten heller ikke var all verden la de om til statisk bunnmeite. Jeg/vi hadde egentlig ikke noen god plan B, bortsett fra at jeg tenkte å sjekke noen flere plasser rundt på Jeløya. Vi angret litt på at vi ikke hadde bunnmeitestenger, men jeg orket ikke å tenke på det etter en travel uke på jobb, og tenkte at om en hadde nok kikkmeiteplasser på lista måtte det holde. Vi fant ikke stort noen plasser - mye pga. elendig sikt - men noen de plassene vi kikka på var latterlig kule, fikk tungeskjelven uten å ha sett en eneste tunge der gitt.

På vei hjemover svinga vi innom et par plasser for å unngå at det ble en tur med BARE masse kjøring - der nappa vi opp en liten bunke skrubber hver, men ingen av spennende størrelse (jeg missa en temmelig bra en dog...

12. januar 2014

Skrubberier 8.1

Hadde til dels alvorlige fiskeabstinenser, så når regnet og vinden gav seg onsdagskvelden rotta jeg meg sammen med Andreas for et sveip etter skrubbe i de indre delene av fjorden.

Tenkte først å sjekke om det virkelig var slik at Holtekilen er så godt som skrubbefri til tross for at det ser ut som et superskrubbested på papiret/kart/flyfoto. Kort sagt så er det vel faktisk slik - vi så noen få, deriblant en riktig stor, men det var alt - selv etter at vi sjekka 3 ulike plasser...

Neste stopp var lenger ut - her fant vi noen få sist, men så godt som ingen nå. Sjekka utløpet av bekken der det var noen sist, men så ingen denne gangen. Derimot var det en del kutlinger i bekkeutløpet, og etter å ha finlest Nationalnyckeln og diverse andre kilder noen ganger i det siste mente jeg det skulle være mulig å artsbestemme leirkutlingene sikrere enn sist, så da Andreas ville prøve tryllet jeg frem en mikrostang til ham. Han fikk riktignok kun en - men den så lovende ut så den ble med hjem i en pose.

Nå var vi lei av å ikke finne skrubber - så vi dro videre til et par mer velkjente skrubbeplasser. Her var det skrubber, særlig den ene plassen der vi har funnet veldig mange tidligere også. Ingen store dog... Så det var det, egentlig. Torsdag konkluderte vi endelig (etter makrobilder, telling av skjell++) helt sikkert med at det faktisk var en leirkutling vi fant, så Andreas var rimelig happy med ny art om ikke annet.

Oslofjorden 5.1

Hadde egentlig planlagt ny laketur søndag kveld - men så ble jeg brått alene på tur, og Marius snakket om prøve rødhai i Oslofjorden, så jeg bråombestemte meg og slo meg sammen med ham i stedet.
 
Var på plass litt før Marius - og bestemte meg for å innlede saltvannssesongen med et sveip etter skrubber. Fant en liten haug, men bare en stor, og den forsvant selvsagt kjapt. Etter en stund dukket også Marius opp - og han fikk nappa opp årets første skrubbe han også (hurra!).
 
Så gikk det over i bunnmeite, vi måtte prøve en litt annen plass enn planlagt, for det var springflo og den "vanlige plassen" var ufiskbar. Vi rigget opp en et par stenger hver, og omtrent med en gang vi ferdige med å rigge begynte det å vekselvis regne, sludde og snø - men noen fine sure vindkast innimellom. På fiskefronten skjedde det absolutt ingenting før helt mot tampen - da smårøsket det litt i samtlige stenger. Typisk småhvitting egentlig - var liksom ikke noe trua steg så veldig på bakgrunn av, så vi pakka sammen nærmere midnatt og satte kursen hjemover...

7. januar 2014

Vorma 4.1

Hadde muligheten til å stikke ut lørdagskvelden, og været var faktisk OK. Var gira på å prøve en ny plass i Vorma etter lake - et lite stykke lenger nede i en av de bakevjene der jeg og Ståle har vært før og fått litt fisk. Var på plass sånn rundt 20, hadde egentlig sett for meg at parkering skulle være veldig vanskelig, men fant en finfin plass å parkere på toppen av bakken (spørsmålet er dog om det var populært at jeg sto der, den så litt privat ut...).

I tillegg var det faktisk en finfin sti ned til elva, og til og med en flott liten brygge å stå på (maks 2 mann dog). Fisket var derimot urtregt - fikk bare en lake på rundt kiloen, hadde i tillegg 2 sikre napp. Det er egentlig latterlig lite action i lakesammenhang. Men - trenden med at småfisken (halvkiloen og nedover) som dominerer i Glomma mangler nesten helt i Vorma holder seg. Utover det hadde jeg selskap av en bever som skremte vettet av meg med jevne mellomrom. Har fortsatt trua på plassen, tror kanskje den ville vært bedre om slusene ved Svanfossen var åpne så det var litt mer drag i vannet - får prøve igjen ved anledning...

Årets første fisketur - 1.1

Fiskeåret ble innledet med en liten isfisketur med Stein på årets første dag. Vi var dog litt skeptiske til værmeldingen, men det var meldt en liten åpning med OK vær midt på dagen, så vi la ambisjonsnivået relativt lavt.

Vi satset på et av vannene på Hadelandsåsen, og håpet var å finne både stor sik og brukbare røyer der - vet fra før at de er der. Stein hadde dessuten spart på røya som ny art, så for ham var det jo dessuten en gylden anledning til å begynne fiskeåret med et nytt kryss på artslista.


Det lå heldigvis bra med is på vannet, men den hadde sluppet litt inne ved land, uten at det var vanskelig å komme utpå isen heldigvis. Var en del spor og gamle hull på isen, så det har vært folk der før i år opptil flere ganger. Vi så noe spredt fisk fra starten av dagen, og etter noen missa fisk så kunne Stein notere ny art med ei lita røye (art nummer 82 for hans del).

Jeg fikk også opp noen røyer - den ene hadde faktisk finfine gytefarger, eneste røya med skikkelige gytefarger jeg har fått faktisk. Fant ikke noe sik dessverre, og alle røyene vi så var ganske små. Rundt kl. 12 forsvant dessverre også røyene sporløst og vi så nesten ikke noe fisk under isen lengre. Etter å ha lett litt rundt en stund prøvde vi oss etterhvert med litt improvisert duppmeite i den åpne råka også, uten at vi klarte å lure noe fisk her heller. Vi pakka derfor sammen litt tidlig, og kalte det en dag...

Uansett var det en finfin og hyggelig liten tur på isen - og en grei start på fiskeåret 2014!

3. januar 2014

Fiskeåret 2013 - en liten oppsummering

OK, denne årsoppsummeringen blir en av de vanskeligere å skrive noensinne - rett og slett fordi fiskeåret 2013 har vært utrolig innholdsrikt for min del. En ting er at jeg i løpet av 2013 har fisket ganske relativt mye, har fått en god del bra fisk, og faktisk også har krysset av en god del nye arter. Men, kanskje viktigere er det at jeg føler at jeg har lært mer enn jeg har gjort noen fiskesesong før. Gleder meg faktisk sinnsvakt til 2014 - og selv om jeg ikke har noen ambisjoner om at det resultatmessig skal bli noe i nærheten av 2013, tror jeg det kan bli mye bra og spennende fiske i år også...

Jeg skal ikke skrive alt for mye om de enkelte turene dette året - det er jo allerede temmelig veldokumentert med diverse turrapporter. Skal imidlertid gi en liten årsoppsummering, og ta med noen bilder og rapporter:

Januar - mars:
Årets første måneder var mye som tidligere år - litt sjøfiske, litt lakefiske, litt isfiske - men uten at det dukket opp noe spesielt å rope hurra for på noen fronter egentlig...

April:
Her kom årets første skikkelige opptur - endelig ble det rødhai, og ikke bare en, men en hel rekke! Og Marius slo likegodt til med ny n.rek. - og aller gøyest var det at alle ble tatt på en plass jeg hadde pønsket ut på egen hånd - suksess! Det ble vel til sammen 5 rødhai på meg etter den første turen - første rapport finnes i Endelig rødhai 5.4


Min nest største rødhai - 1040g/64cm, den største klokket inn på 1150g/67cm

Mai:
Mai ble stort sett stamfiske, harrfiske og gjørsfiske - uten noe spennede å melde egentlig, temmelig ordinært maifiske egentlig...

Juni:
Juni brakte et par høydepunkter - først i form av artsturne til Jæren/Stavanger Artsjakt Jæren/Stavanger 30.5-2.6, deretter i form av et episk meitepass etter suter med Andreas Vestfold/Telemark 15.-16.6 Den siste turen sluttet med at jeg langt ut på morgenkvisten satt og lo høyt mens jeg kjørte illsint suter på en alt for myk matchstang og centerpin - i en kombinasjon av overtrøtthet og ren eufori etter å ha dratt opp noen og 20 spinnville suter...

Juli:
Juli er ferietid - men feriefisket i år var faktisk temmelig spenstig med både perser og nye arter (bl.a. rødflekka kutling) i Norge Sunnmøre/Bømlo 18.7-28.7, diverse feriefiske i USA Feriefiske i USA - 24.6-14.7 og ikke minst en fantastisk fisketur på Fraser etter hvitstør i Fraser Fraser river 10.7

Hvitstør fra Fraser - en av de største vi fikk - på ca. 6,5 fot/80 kg

August-oktober:
Så begynte det som vel gjorde året for min del - et helsikes tungeeventyr! Etter at jeg og Marius fikk våre første tunger ble det et sykt rush av rapporter, fisk og perser - det grøvste ble oppsummert i et par laaange blogginnlegg - En måned i tung tungerus and counting og Tungesesongen 2013 - hell yeah!. Hele denne perioden havnet etter hvert i tungevinduets tegn, og erfaringene herfra kommer nok til å prege mye av fisket mitt hele neste år... I tillegg hadde SFK Laken en fantastisk tur til Frøya/Titran med Kullin - Frøya/Titran med MS Gotland og Frederic Kullin 17.-22.9 - og som ikke det var nok rakk jeg faktisk en liten Conger-økt på Sunnmøre selv om det ikke sto på planen i år - Conger på Sunnmøre 3.-5.10


Tungepers - men langt fra den største jeg har sett/fisket på: 1130g/46,5 cm (Foto: Andreas Næristorp)

Oktober-desember:
Etter at tungene forsvant fra grunna i oktober fortsatte vi å kikkfiske flatfisk i Oslofjorden - målet var skrubber over kiloen, men det ville seg ikke - imidlertid fikk vi undersøkt sinnsvakt mange plasser i hele Oslofjorden, sett en del kul fisk (bl.a. diverse slettvarer) og lagt mange planer for neste år. Helt på tampen av året ble det noen laketurer også - og året ble avsluttet med en pen lake - den største på mange år faktisk...


Finfin Glommalake - på 3185g/67cm

Statistikk for året 2013:
Bruker alltid å oppsummere året i tall også - dvs. de tallene jeg faktisk registrerer fortløpende på bloggen på årsbasis.

Antall fisketurer: 100
Det er det meste jeg har hatt på mange år - det må da være en bra ting! Tunge- og skrubbeturene trekker en del opp, dårlig vær november/desember hindret meg i å nå et enda høyere tall...

Totalt antall fisk (ca.): 1060
Well - whateever...

Fiskearter - ferskvann (17):
  1. Abbor 
  2. Gjedde 
  3. Gjørs 
  4. Grundling 
  5. Harr 
  6. Karuss 
  7. Lake 
  8. Mort 
  9. Regnlaue 
  10. Sik 
  11. Stam 
  12. Stingsild, trepigget 
  13. Suter 
  14. Sørv 
  15. Vederbuk 
  16. Ørret 
  17. Ål
Egentlig litt utrolig å ikke ha fått verken brasme eller flire i år - har faktisk ikke fått hork eller laue heller ser jeg, men det er strengt tatt ikke noe jeg savner så veldig. Røye og laks mangler også på lista, men så lenge en ikke fisker etter dem, så...

Fiskearter - saltvann (49): 
  1. Berggylt 
  2. Bergnebb 
  3. Blålange 
  4. Blåstål/rødnebb 
  5. Brosme 
  6. Brungylt 
  7. Dvergulke 
  8. Fjesing 
  9. Fløyfisk 
  10. Gapeflyndre 
  11. Gressgylt 
  12. Grønngylt 
  13. Gråsteinbit 
  14. Havål 
  15. Horngjel 
  16. Hornkvabbe 
  17. Hvitting 
  18. Hyse 
  19. Hågjel 
  20. Kveite 
  21. Lomre 
  22. Lyr 
  23. Lysing 
  24. Makrell 
  25. Mora 
  26. Panserulke 
  27. Piggvar 
  28. Rødflekket kutling 
  29. Rødspette 
  30. Sandflyndre 
  31. Sandkutling 
  32. Sei 
  33. Sild 
  34. Skjellbrosme 
  35. Skrubbe 
  36. Småflekket rødhai 
  37. Svarthå 
  38. Svartkutling 
  39. Sypike 
  40. Taggmakrell 
  41. Tangkutling 
  42. Tangstikling 
  43. Tangsprell 
  44. Torsk 
  45. Tunge 
  46. Uer 
  47. Ulke 
  48. Øyepål 
  49. Ålekvabbe
Oida - her var det faktisk en god del overraskelser i år. Ikke så mye mer å si om det egentlig...

Totalt ble det da faktisk 66 arter i år - det er temmelig bra gitt at det faktisk er ganske mange "bankersarter" jeg ikke plukka. Kunne lett ha fått en mye lenger liste om jeg hadde satsa målretta, uten at jeg helt så vitsen med det egentlig...

Beste fisker: 
  • Blålange (5800g)
  • Mora (1830g)
  • Småflekket rødhai (1150g/66cm)
  • Tunge (1130g/46,5cm)
  • Suter (2670g/54cm) 
  • Vederbuk (2030g/54cm)
Velvelvel - de 4 første her er egentlig drømmefisker for min del alle sammen - og de to siste er vel med primært fordi de var høydepunktene i ferskvann i år. Ble forholdsvis lite ferskvannsfisking totalt sett, selv om jeg liker det veldig godt, så da måtte de nesten med på lista.

Nye perser (10): 
  • Brosme (9760g) 
  • Brungylt (285g) 
  • Fløyfisk (95,2g) 
  • Grønngylt (150g) 
  • Hornkvabbe (106,1g/22,8cm) 
  • Piggvar (590g) 
  • Småflekket rødhai (1150g/65cm) 
  • Tangsprell (29,7g) 
  • Ulke (315g) 
  • Ålekvabbe (200,2g)
10 nye perser, hvorav 2 også er på "nye arter lista" - fordi jeg først noterte arten, og så forbedret persen mye en stund etterpå. Noen flere av de nye artene ble også forbedret vektmessig ila. året, men da var det såpass tett mellom "ny art" og "ny pers" at det faktisk ikke ble registrert slik, så...

Nye arter (10): 
  • Blålange (5800g) 
  • Grundling (7,2g) 
  • Hornkvabbe (106,1g/22,8cm) 
  • Mora (1830g/55cm) 
  • Panserulke (30g/16,5cm) 
  • Regnlaue (1,8g) 
  • Rødflekket kutling (24,2g/13,8cm) 
  • Skjellbrosme (530g) 
  • Småflekket rødhai (1150g/65cm) 
  • Tunge (1130g/46,5cm)
Må si at 10 nye arter når en allerede har passert 90 var laaaangt unna det jeg hadde trua på i forkant - til tross for at jeg hadde tenkt å satse litt på å plukke noen nye arter. Panserulke, tunge, småflekket rødhai og mora var vel kanskje de som hang høyest, blålange gjorde også latterlig godt, siden jeg har prøvd målrettet ganske mange ganger...

Nye arter i utlandet: 
  • Hvitstør/White sturgeon (6,5 ft/80 kg)
  • Ratfish
  • Krokanee salmon
  • Brown rockfish
  • Red Irish Lord
  • Smelt/B.C. eulachon
  • Kutling (grålig)
  • Kutling (brunlig)
  • Fluke
  • Knurr/ulkeaktig sak med gule tegninger
Å endelig få fisket hvitstør i Fraser var dødskult. MÅ tilbake snart... Og av de andre var vel ratfish kulest.

Målsetninger 2013: 
Formulerte som ofte for noen målsetninger for året på forhånd - for 2013 så de slik ut: 

Fiske mest mulig og mest mulig variert. Gjerne noen perser og noen nye arter. Noen prioriterte arter: Abbor, gjedde, gjørs, brasme, suter, flatfisk (piggvar og slettvar), skater, rødhai, blålange, skolest (ja, særlig...)

Med andre ord bomma jeg ganske bra i år også (gjør som regel det). Dvs. de to første punktene traff jeg faktisk overraskende bra, sikkert fordi målene var temmelig løst formulert (variert fiske, nye perser/arter).

Målsetninger 2014: 
Satser på enda mindre konkrete mål neste år. Skal definitivt gå mye med tungevindu, og så bare se hva jeg finner. Håper å få lurt opp en slettvar og diverse andre kule flatfisk. Har en liten ambisjon om å få fisket mer i ferskvann enn i fjor, og kommer nok til å forsøke å bruke litt tid på ferskvannsfavoritter på S, slik som suter, sørv og stam... Ellers har jeg et par langturer på blokka, og håper å få fisket mye med gode fiskekompiser. That's it basically!

1. januar 2014

Lakefiske 2004-2012 - en liten oppsummering

(Dette var opprinnelig et bidrag til Fiskersidens julekalender 2012 - fant ut at jeg faktisk aldri har publisert det her på bloggen, og da er jo det på tide, særlig fordi jeg endelig har fått tilbake lysta på litt lakefiske igjen...)

Lake har for min del vært vinterhalvårets fisk nr. 1 – først og fremst av to grunner: For det første fordi det er en utrolig kul fisk, for det andre fordi det er en av de ytterst få artene som kan fiskes på kveldstid i vinterhalvåret. Slik sett er det kanskje først og fremst familiefiskerenes favoritt - det er ihvertfall uten tvil den fisken jeg har fisket mest etter siden jeg "oppdaget" den for noen få år siden, rett og slett fordi det har vært mulig å få til en laketur ”etter leggetid” - også i den mørke delen av året.

Det er vel nesten flaut å si det - men jeg nærmer meg nå faktisk 200 målrettede turer etter lake fra land i Glomma/Vorma siden jeg begynte å fiske lake i 2004. De siste årene har riktignok lakefisket mitt dabbet litt av – mest fordi ungene har blitt så store at det har blitt mer rom for annet fiske. Har vel likevel i snitt rundt 20 målrettede laketurer i året – i tillegg til dette kommer turer med lake som bifangst eller delsatsning (mer om dette nedenfor…).

Og for å fortsette med statistikk: Til tross for MYE lakefiske har jeg enda ikke fått noen større enn 3780g, og slett ikke så mange over 2 kg - men desto flere mindre laker, og ganske enormt med smålaker har det blitt. En kjapp opptelling i fiskebloggen avslører at jeg enda har kun 3 stk. over 3 kg, og til sammen 7 stk. over 2,5kg. Imidlertid er det periodevis mye fisk mellom halvannen og to kilo, særlig rundt gytinga – og smålaker er det som regel massevis av alltid. Har ikke ført noen nøye statistikk – men anslår at jeg i hvert fall har landet godt over 1000 laker, så det sier i hvert fall litt om forholdstallene mellom de store og de små lakene i Glomma-/Vormasystemet på Romerikstraktene…. Kan tilføye at jeg har nøyaktig 10 laker på over 2,3kg – så rask hoderegning tilsier da minst 100 laker for hver fisk over 2,3kg. Statistikken stemmer for øvrig ikke helt, for sannheten er at frekvensen av stor fisk varierer fra sted til sted, og noen steder har ennå til gode å levere fisk over 2, mens andre steder har kanskje et forhold på 1:20 på over/under 2 kilo. Jaja – nok om det…

Kapittel 1: Starten på en lakekarriere
De første sesongene jeg fisket lake var preget av mye blanking, prøving og feiling - mange små gjennombrudd og en serie store tilbakeskritt...

For mange forbindes vel lakefiske først og fremst med lakedunking på isen – og det er helt klart både stemningsfullt og spennede fiske, som jeg har prøvd noen ganger - men for meg er lakefiske likevel først og fremst fiske i åpent vann – da helst rennende. Det var også slik jeg begynte - en gang i september 2004. De første turene var mer eller mindre resultatløse - men litt etter litt fant jeg ut av ting, og en og annen fisk kom etter hvert på land.

En av de første småpene var denne her - tatt i januar 2005 en gang, og ny pers den gangen - 2250g. Legg også merke til fiskedressen – som nesten er i ”julebruskonge”-klasse, og ble kjøpt på salg som ”snøscooterdress” på Villmarksbutikken i 2003:
Postet bilde

Etter dette ble jeg fort hektet, og en stund hadde jeg en imponerende frekvens på lakefisket, med rundt 40 turer hver sesong. Etter hvert fant en et slags mønster i fisket, fant ut når en skulle fiske hvor og blanketurene ble på det nærmeste eliminert – selv om det fremdeles var langt mellom hver storlake.

De siste årene har som sagt frekvensen på turene gått ned – men fremdeles er det noe spesielt med å sitte i mørket og stirre på cracklighten i stangtuppen – så det blir noen turer hver sesong. Har jo fortsatt et mål om å få opp 4+ laka også…

Kapittel 2: Utstyr, metode - agn og slikt...
Til å begynne med fiska jeg nokså primitivt – med spikka trekløfter som stanghvilere, haspelsneller med løsnet brems og klesklyper som "hangere" til nappindikasjon – for øvrig en følsom og god nappindikator som funka glitrende de første sesongene.

Har seinere vært gjennom flere ulike faser når det gjelder utstyr og takkel - begynte etter hvert med glidende takkel, gikk deretter over til fast paternoster. Var deretter innom en periode med glidetakkel, baitrunnere, rodpod med nappvarslere og full pakke, men oppdaget kjapt at nappvarslere var utrolig lite effektivt som nappindikasjon, for lakene står gjerne i ro og lugger – og hvis de til slutt runner sitter også agnet helt nede i magen.

Etter litt eksperimentering og ganske mye erfaring har jeg i det siste gått tilbake til enklere utstyr igjen: 2 stenger med cracklight i tuppen og enten banksticks eller en enkel tripod. Baitrunnere er absolutt en fordel – særlig med tanke på mulige bifangster. Taklene varierer jeg fortsatt en del - men jeg bruker sjelden veldig grov krok lenger, og aldri trebler.

Et standardtakkel består av et fast paternoster med enkeltkrok i strl. 6 - 4/0, som regel rundt 1/0, Tidlig i sesongen (dvs. høsten) takler jeg lett og bruker små kroker og små agn, en av de største lakene mine er faktisk tatt på feederstang med 8-enkeltkrok og 10g søkke. Glidetakkel benyttes av og til ved fine bunnforhold - men stort sett bruker jeg enkle, faste paternoster med søkke i bunn. Fortom og søkkevekt varieres med forholdene - men noen steder er søkkene gjerne 100g - andre steder er det fint med 40g-søkker.

Postet bilde
Det enkle er ofte det beste – her med en makrellbit som agn

Agn kan være mye rart - bare det er fisk. Reker kan sikkert funke greit, men sterkt duftende fisk er erfaringsvis å foretrekke - makrell, sild og regnbueørret er fint - hvitting, sei, mort, gjørs, lake, etc. har også vært brukt med suksess.

Kapittel 3: Lake – en merkverdig fisk…
Grunnen til at lakene fascinerer meg slik er mya at de er utrolig vakre, i tillegg til at de er veldig lunefulle. Har plukka frem noen bilder som viser litt av fargespekteret lakene kan oppvise - fra nesten svart til helt lyst, fra nesten ensfarget til sterkt flekkete.
Postet bilde

Postet bilde

Postet bilde

Postet bilde

Postet bilde

Postet bilde

Postet bilde

Postet bilde

Postet bilde

Postet bilde

Postet bilde

Postet bilde

Postet bilde

Postet bilde

Postet bilde

Postet bilde

Postet bilde

Postet bilde

Postet bilde

Postet bilde

Postet bilde

Som det fremgår av bildene ble etter hvert snøscooterdressen byttet med en kledelig rød sak også...

Kapittel 5: Bifangster – og lake som bifangst…
Lakefisket har for øvrig også gitt meg en og annen grei bifangst - jeg hadde en periode perser på bl.a. på gjedde (116cm, manglet vekt...), abbor (950g) og harr (510g) tatt som bifangster ved lakemeite - alt tatt på makrell/sild...

En periode fikk jeg ganske ofte gjedde i mørket - selv små agn kan tydligvis lokke inn stor gjedde - denne var 8450g og faktisk SFK Laken-rekord en kort stund i begynnelsen av 2005:
Postet bilde
Selv store gjedder spiser små sildebiter…

Klubbkompis Ole-Håkon har jo også fått en diger gjedde som bifangst ved lakefiske, så det virker som store gjedder slett ikke sier neitakk til småbiter med fisk når de serveres pent…

Andre bifangster inkluderer stam og ørret – og i 2007 fikk jeg den bifangsten jeg fortsatt holder høyest. Etter en stunds fiske i Vorma fikk på en ganske tung fisk som jeg kjørte beinhardt og først vurderte som en kanskje 2+ lake. Plutselig begynte den å gå utover og oppover - litt utypisk oppførsel for en lake, men jeg tenkte uansett fortsatt lake og la tungt press på den. Ble derfor temmelig skjelven da en diger ørret (!) etter hvert dukket opp i lyset fra hodelykta.

Fikk til slutt lurt den opp i håven med god håvehjelp fra Ståle - og ny ørretpers var dermed et faktum - og det tatt på bunnmeite med makrell/regnbue-kombo (!)

Postet bilde
Drømmefisk!

Postet bilde
Grei kondis: 4425g/70cm

En annen ”bifangst” er krøkle. For en artsjeger som blir det ofte til at en speider litt rundt med hodelykta i mørket når fisket er tregt – stort sett er det lite spennende å se bortsett fra hork og en og annen småabbor, men innimellom dukker det opp andre ting. Har sett sandeller en gang, og krøkler mange ganger – og en av gangen var krøklene også ”på hugget” og jeg kunne lande et titalls sylteagurkluktende småfisk. Har også prøvd flere ganger etterpå, uten suksess. Det virker imidlertid som de er et fast innslag i Glomma i perioder, og det forklarer vel muligens også hvorfor gjeddene iblant er i farta…

Lake dukker for øvrig titt og ofte opp som bifangst ved annet fiske – har fått mye lake på hel laue i Leira ved gjørsfiske, en del på hel mort i Glomma ved gjeddefiske, og en hel del på reke ved stamfiske i Glomma. De fineste ”bifangst”-lakene er nok likevel de 2 jeg har fått mens jeg fisket harr i Minnesund. Har prøvd flere ganger målrettet etter lake der på vinteren, men aldri fått noen av særlig størrelse. I mai derimot dukker det opp fine laker i skumringa, bl.a. disse to:

Postet bilde

Postet bilde
Veldig fine farger på Vormafisken!

Den siste dukket for øvrig opp samme kveld som denne nydelige harren – på 1110g:
Postet bilde
Og dette var det jeg egentlig var på jakt etter…

Kapittel 6: Plasser...
De første sesongene kunne jeg blanke mange turer i strekk – men skjønte etter hvert at det har mye å si hvor en fisker når, og fikk stort sett eliminert blanketurene – bortsett fra rene researchturer. De fleste steder i Glomma finner en mye smålake det meste av året - jeg har fått lake fra august - juni (det står altså igjen å få lake i juli). Smålakene er nokså jevnt fordelt, og finnes stort sett over alt på vinteren, og alle dype bakevjer når vannet er litt varmere. Når det gjelder større lake er de ofte på næringsvandring på høst og vår (treffes jo innimellom sammen med gjørs/gjedde i Leira på våren f.eks.). Seint på høsten/på vinteren begynner lakene å samle seg på gyteplassene - under selve gytinga virker det som om passivt bunnmeite leverer temmelig dårlig (det er da lakedunking gjelder), men før og ikke minst etter leverer bunnmeite ofte veldig bra. På gyteplassene finner en gjerne stor tetthet av laker, tildels også av brukbar størrelse, så treffer du her kan du gjøre store fangster.

Jeg har stort sett fisket etter at det er mørkt, ofte fra 20 og til midnatt eller deromkring, men skumringa er aldri feil da. Har generelt hatt best fiske fra ca. en halvtime - time etter at jeg begynner, nesten uansett når på året eller kvelden det er, og så en times tid fremover - tror det har sammenheng med at lakene bruker litt tid på å lukte seg frem til agnet - og det derfor tar litt tid å lokke dem frem. Hvis en holder seg på samme fiskeplass lenge går nappingen typisk i bølger med 1-2 timers intervaller.

Et lite triks å merke seg er at farget vann på høsten, f.eks. ifbm. regnskyll ofte gjør at småfisken trekker inn på grunna, og da følger gjerne rovfisk som lake etter. Har ofte hatt bra fiske etter lake på helt grunt vann ved slike forhold.

Føler nå at jeg har ”fiska ferdig” mange av de kjente (og mindre kjente) plassene i Glomma/Vorma – og jeg har begynt å legge inn mer av tida på å utforske helt nye steder. Det er nok fortsatt mye uutforska på lakefronten, og det er ikke så mange aktive lakefiskere lenger heller, så her er det helt klart rom for pionervirksomhet. Finner du deg ei dyp bakevje er mye gjort – ellers er det å høre rundtom hvor det har vært fiska lake fra gammelt av – det er masse potensielle plasser å ta av. Alternativt er det bare å besøke en av de velkjente plassene: Minnesund, Eidsvoll, Vormsund, Årnes, Rånåsfoss, Sundfossen, Bingsfoss, Hammeren, Fetsund, Årnestangen – lista er lang…