29. september 2014

To vindusturer før Sunnmørsturen - 12.9 & 14.9

Det ble et par vindusturer før Sunnmørsturen (som det kommer rapport fra etter hvert).

Fredag 12.9
Teamet opp med Ole-Håkon og Leif for å teste ut et helt nytt område på østsida. Var på plass ganske tidlig, og gikk oss raskt inn i et område som hadde veldig lite flatfisk, men til gjengjeld latterlig mye nålefisk. Både Leif og Ole-Håkon nappet opp nye perser, mens jeg fisket på en hel haug av dem, mens jeg kun hadde stang ut... Ble alvorlig frustrert etter hvert, og begynte å bli smådesperat og temmelig gretten. Vi byttet imidlertid strand etter hvert, og da jeg hadde gått bare 5 meter var godfølelsen tilbake - dette luktet piggvar! Sa til Ole-Håkon "førstemann til å finne en piggvar" - så gikk jeg 10 meter, og der lå den faktisk! Rigga en ansjos, og "Bang!" der satt den med en gang. Ole-Håkon håva sikkert, og fisken ble landet greit. Nydelig pers (og Laken-rekord) som ble veid til 2050g - og mens jeg holdt på med det fant Ole-Håkon en ny fisk - mye større! Denne var ikke så villig, men plutselig slukte den brislingen, og ny håving og landing fulgte. Ole-Håkons fiske veide 3810g, og dermed hadde jeg Laken-rekorden i et par minutter bare... Vi lette videre, og fant utrolig nok ingen tunger, men flere små tefatpiggvar - og Leif (som manglet arten) fikk lurt opp en. Megasuksess med 3 piggvar i vinduet på en gang - veldig kult å endelig lykkes med østlandspiggvar - da er det bare å lete videre etter større...

 Ny piggvarpers på 2050g - flott sak! (Foto: Leif Andersen)

Ikke akkurat et vanlig syn i Oslofjorden - 3 piggvar i et vindu: Rundt 200g, 2050g & 3810g! 

Søndag 14.9
Var giret på å teste helt bynære deler av Oslofjorden - har tenkt på det en stund og synes det var et greit søndagsprosjekt. Dro med meg Marius, og vi la ut vinduene våre på en bystrand ikke lenge etter skumring. Veldig farget vann og mye slam, men noen områder rundtom var likevel OK. Marius fant ganske snart en slettvar han fisket på, og jeg fant en ganske pen tunge. Slettvaren ville ingenting, men tunga tygget i vei - merkelig nok uten at jeg greide å kroke den. Jaja - vi fikk ihverfall konstatert at de finnes helt inn mot sentrum. Veldig lite liv ellers bortsett fra en og annen kutling, skrubbe og småtorsk. Neppe et sted som får mange besøk mao...

10. september 2014

Tungevinduet ™ har fyllt ett år! (inkludert autorisert byggeinstruks...)

Etter et tungefisket tok av for alvor og "tungevinduet" mitt ble introdusert i fjor høst har det rent mye vann og en del fisk inn i diverse tungevindu over store deler av vårt langstrakte land. Det har allerede blitt bygget en god del flere tungevindu enn jeg noen gang så for meg kunne bli tilfelle, og jeg observerer med en viss stolthet at vindusfeberen også har spredt seg til Sverige. Ser ikke ut som det er noen ende på hva slags fangster som gjøres med vinduet etter hvert, med stadig nye arter som får studere innsiden av et tungevindu (nå aller sist en mulle...).

Tenkte derfor jeg skulle feire tungevinduets ganske nylig passerte ettårsdag med å publisere en autorisert byggeinstruks - siden dette er et av de spørsmålene jeg fortsatt stadig vekk får fra ulike kanter. I tillegg tenkte jeg at jeg skulle koste på meg litt god gammel "tungevindumimring" - siden det akkurat nå blir noen dager til neste tungevindutur jeg kommer meg ut på, slik ting ser ut akkurat nå...

Hvordan bygge Tungevinduet ™?
Et tungevindu er enkelt sagt et pleksiglass i en vanntett ramme - konstruksjonen er i utgangspunktet veldig enkel, men det er likevel noen viktige ting å tenke på. Mitt tungevindu har vært brukt enormt hardt, og begynner å være ganske gjennomtestet, så jeg tror denne grunnkonstruksjonen er ganske gjennomtenkt.


Originalt tungevindu ™- slik det så ut da det var ganske nybygget for et drøyt år siden...

Det du trenger er følgende:
  • Et pleksiglass i passelig størrelse. Jeg bruker Biltemas plastglass i 120 x 80 cm og deler dette i to, slik at jeg får målene 60 x 80 cm.
  • En treramme i passelig dimensjon. Jeg bruker 4" x 1,5" konstruksjonstreverk og synes det er veldig passelig - veldig solid, og samtidig ikke alt for tungt. Alternativt kan en bruke vanlige planker eller tykkimpergnert - kantene på ramma bør uansett være minst 10 cm høye ift. bølger og stabilitet.
  • Fuge-/limmasse som er vannbestandig for å lime pleksiglasset til ramma. Jeg bruker BT Multibond fra Biltema.
  • Konstruksjonsskruer for å feste pleksiglasset skikkelig til ramma. NB: Pleksiglasset til Biltema er ganske sprøtt, så det er et must å borre hull til skruene på forhånd.
Så kommer noen "nice to have" - som jeg anbefaler etter praktisk erfaring:
  • Sort matt maling til ramma, for å dempe refleksjoner i glasset. 
  • Sort ducttape over kanten av pleksiglasset for å dekke skruehullene og beskytte glasset mot slag.
  • Bærehåndtak.
  • Øyeskru som er festet til en sikringsline med karabinkrok (festes i vadebeltet) for å unngå at hele vinduet flyter avgårde. 
Er dette på plass har du "grunnpakka" - og etter det er det bare fantasien som setter grenser: Innebygd lys, agnboks, stanghviler, etc. Mulighetene er mange - men jeg har vel endt med at jeg synes det er greit at vindet er så enkelt som mulig, så har jeg heller alt ekstrautstyr jeg trenger i fiskevesten...

Her er noen (ganske dårlige) bilder at mitt svært velbrukte vindu. Det er greit å være obs på at pleksiglasset til Biltema er forholdsvis mykt, og lett får riper - jeg har allerede byttet mitt en gang. På den annen siden koster et ripefritt pleksiglass mer enn 1000,- pr. kvm, så da er det nok heller greit å bytte en gang i blandt...

Samme vindu som over - nokså nøyaktig et år etter. Som det er ganske tydelig had det fått en god del juling siden sist...

Her er noe av det første ekstrautstyret som kom på plass - sikringslina. Etter noen "nestenuhell" med vindu som var på vei midtfjords innså vi at dette er et must...

Ducttape kan brukes til alt! Også til å dekke skruene og sikre at hjørnene på pleksiglasset ikke blir skadet...

Litt mer om tungevinduets opprinnelse

Da tungefisket tok av ble det ganske fort klart for oss at vi måtte ut i vannet for å finne fiskene - kikking fra brygger ble fort veldig begrensende. Noen av oss prøvde oss derfor tidlig frem med vading. Problemet med det er selvsagt at det må være helt stille på vannet for at en skal se noe, og at en lett selv gjør vannet urolig når en beveger seg rundt. Vi pønsket derfor litt på ulike patenter av vannkikkerter – jeg var først inne på å lage lange vannkikkerter ala det gulldykkere bruker, slik at de kunne brukes fra land også. Så imidlertid umiddelbart tre utfordringer med en vannkikkert:

  • For det første mister en kontekst for det en ser, fordi synsfeltet blir såpass smalt. Og det viktigste for å finne tunger er jo nettopp området der de ligger og selve formen på fisken
  • For det andre er det vanskelig å vade med en vannkikkert og en fiskestang og likevel holde balansen i mørket
  • For det tredje er en vannkikkert i mørket problematisk fordi en trenger lys. Tenkte litt på utvendig belysning med en billig dykkerlykt, men kom til at det ble krøkkete
Etter litt grubling kom jeg til at det beste rett og slett var en pleksiglassplate med ramme som var så tung at den lå stabilt i vannet, men samtidig hadde så mye oppdrift at den lett kunne manøvreres. Laget en kjapp prototype med noe materiale jeg hadde liggende, og testet dette på første tungetur. Grunnprinsippet virket akkurat etter intensjonene: En ser alt under vann ekstremt tydelig, (moderate) bølger er ingen problemer, en kan bruke hodelykt gjennom det – og i tillegg har det så mye oppdrift at det er en god støtte når en vader langs land. Prototypen hadde dog litt for små mål og synsfeltet ble for lite - så ganske snart ble 1.0-versjonen konstruert og den har vært i bruk av meg siden.

Det slo meg tidlig at tungevinduet var en effektiv måte å fiske langt mer enn tunge. Jeg har dog ennå ikke fått tid til å satse ordentlig på diverese "tullefisker" som vi ser mye av - slik som nålefiskene, diverse kutlinger, tungevar og andre rariteter. Har brukt litt tid på andre flatfisk dog, men utover den fantastiske slettvaren min fra i vår har jeg ikke all verden å skryte av her. Tror dog det kommer mye mer spennende etter hvert, er alltid spent på hva som dukker opp på neste tur - gleder meg allerede!



7. september 2014

Mer vindusfiske - 22.8, 24.8, 29.8, 5.9 & 6.9

Fredag 22.8

Jeg, Stein og Ståle tok en vindustur. Noe utrygge værmeldinger, men lysten på å fiske var så mye større enn at litt regn / vind skulle stopppe oss. Vi drar ut mens det er fremdeles lyst og fisker først småtteri, og speider etter nåler og annet. Litt småbølger , men det går ganske bra. Fisket er ikke helt det store. svartkutlinger, verdens minste bergnebb(Ståle), sandkutlinger, mikro rødspette og jeg fisket på et par små fløyfisk som ikke kom opp.

Mørket og fjæra kommer så vi får skaffet børstemark. Vi flytter oss videre, og på vei dit så kommer mere vind og mye regn. Vi prøver oss uansett og spotter 2-3 tunger, men forholdene blir såpass ille at vi pakker i sammen for å finne plass som er mer i le.

Vel på plass der så har regnet gitt seg og vind/bølger er mye bedre. Vi spotter kjapt noen tunger og en god del skrubber. Stein fikk en pen tunge på 1040g og 45cm, mens jeg får et par mindre

Søndag 24.8
Vi satset på en liten søndagstur for å kikke på et par nye plasser, samt en gammel. Vi kom sent avgårde, så det var bare å hoppe rett i vaderne og begynne å lyse. Til dels krøkkete strekninger å gå med våte svaberg på vei bort, var ikke noe gode å gå på. Strekket så veldig lovende ut, masse fine sandflekker og fine strukturer - men egentlig veldig lite fisk.

I nesten vik dukket det opp 3 tunger, jeg fisket på en, mens Marius fisket på 2 og den minste kom opp, rundt 700g (ikke veid). Andreas fiska opp en minitunge og ellers så vi bare en gammel kjenning sige ut på dypet...

Fredag 29.8
Ny tur med vindu - jeg Marius og Andreas. Først grov vi børstemark (hardt arbeid, men suksess) og prøvde å fange brisling (hardt arbeid uten suksess). Så kjørte vi til en helt ny plass vi har sett på - parkerte og begynte å vade. Først fant vi ikke absolutt ikke noe av interesse, bortsett fra en illsint fyr som skjelte ut Andreas og mente at vi ikke kunne gå i vannet og skremme folk. Området så veldig fint ut på flyfoto, men i praksis så vi lite gøy. Noen få små tunger, og fryktelig terreng å vade i. Vi gikk laaaangt nordover, og innimellom her og der glimtet det heldigvis til. Marius fikk ny pers på slettvar (husker ikke vekta - godt over kiloen) og vi fant flere slettvar og en og annen tunge. Jeg fiska på en potensiell tungepers, men fortommen røyk tvers av, trolig pga. skade - føkk! ("Man ryker IKKE fisk!"). Fant en trøstefisk på tampen - den klokka inn på 1080g/46cm, satt dypt og blir middag i morgen. Marius meldte ca. samtidig at han fiska på en piggvar på halvkiloen pluss - Andreas gikk og kikka på den og mente det var en slettvar på rundt 3... Greit nok - jeg fiska på en slettvar på rundt halvannen som ikke ville, og Andreas fiska også på et par. Summa summarum så vi vel rundtomkring 10 tunger og 7-8 slettvar. Faktisk veldig lite, gitt at vi gikk et strekk på drøye 3 km.

Heftig lang gåtur tilbake 0230-0300 (vi gikk på land), og seig kjøretur hjem litt over 0300. Både Marius og Andeas snorka tungt før vi hadde kjørt 5 minutter, og jeg var vel i seng litt over 0430. Jaja - slår meg at jeg bør begynne å fiske andre ting snart, tungefisket tar fælt på søvnmessig...
 
Fredag 5.9 & lørdag 6.9
Har blitt to nye turer med tungevindu i helga. Begge turer var det bare meg og Andreas og begge turer var vi kombinert gamle og nye strekninger. Veldig fine forhold og perfekt flo/fjære på begge turene.

Første tur (fredag) var vi innom en rekke småplasser, og så gikk vi et litt lengre nytt strekk etterpå. Første stopp bød på små tunger, små slettvar/piggvar og fløyfisk - samt at Andreas fant en mulle (!). Han ropte at han så en rar fisk og da jeg så den var det absolutt ikke noen tvil om hva det var. Den ble borte mens Andreas byttet takkel, men håper vi finner flere utover - jeg tror nok egentlig det. Mye forflytninger utover kvelden, men vi så en god del tunger, ulker og annet morro. Jeg fisket på en tunge i perssize (12-1300g), men den satt dessverre ikke. Fikk også en tunge på 920g eller noe slikt, mens Andreas fikk en på 1260g (?) og en på rundt 700g. Vi beveget oss mot berget jeg for morro kalte "piggvarberget" da det gikk troll i ord. Plutselig sto Andreas og skalv ved siden av meg, og rett nedenfor beina hans lå det et flak av en piggvar. Han lurte på hva han skulle fiske med, men valget falt til slut på en ansjos. Jeg forventet vel at ingenting skulle skje, men den tok nesten momentant - dessverre satt den ikke. Fant den igjen etter litt leting, men da ville den ikke leke og den seig ut på dypet... Trodde nesten Andreas skulle begynne å gråte etterpå - men han fant en trøsteslettvar på rundt kiloen litt lenger borte, det var da noe...

Andre tur (lørdag) tok vi to forskjellige strekninger - litt videre fra der vi gikk fredag og så et strekk vi ikke har besøkt siden i fjor. Egentlig skuffa begge strekka, men vi fant en del tunger, samt en bukt der det lå stabla med slettvar - 4 eller 5 stk på 10 x 10 m (!). Andreas fikk en av de minste på rundt 700g. Jeg fikk bare et par tunger på 7-800g. Uansett nok en flott tur med fine forhold, og nok noen meter med strandlinje kartlagt...

4. september 2014

Storsjøen 31.8

Ståle meldte at han hadde åpning for tur på dagen søndag - og etter litt organisering og planlegging og frem og tilbake endte vi med å dra med båten min til Storsjøen. Startet ikke alt for tidlig, men var på plass en stund over 9 og var vel utpå selve sjøen litt før 10. OK forhold, bare litt mye vind innimellom. Planen var å veksle litt mellom jigging og dorging, men det ble mest det siste. Fant aldri noe sted det var action på jiggen, så da mistet vi fort trua på det - mye område å lete på der oppe gitt.

På dorginga var det dog sporadisk action - uten at størrelsen var noe som helst å skryte av. Tok litt tid før vi "fant ut av" vannet - men etter å ha funnet ut at jeg hadde dybdekart på Navionics og landet på noen woblere som gikk noenlunde riktig dypt gikk det litt bedre, og vi fikk lurt opp en del fisker. Størrelsen var dog aldri som vi håpet, og selv om vi gikk etter abbor ble det mest gjedder. Ståle mista et par fisk som virket bra, men det som kom opp var 17-18 gjedder opp til maks 2 kg, samt 2 halvkilos borrer. 
 
Jaja - deilig å komme seg utpå var det uansett, og det er greit å prøve å "kjøre inn" båten litt og fnne ut hva som skal til for å gjøre den til en optimal fiskemaskin. Så langt funker den ganske bra - og med litt mer elektronikk og rigging tror jeg den blir helt super:-)

Tunger på grunna – når og hvorfor?

Det dukket nettopp opp et spørsmål om hvorfor tungene noen ganger er på grunna- og noen ganger (i hvert fall tilsynelatende) ikke er det – og om det er avdekket noen tydelige mønster her. Kortversjonen av svaret på det er etter min mening noe slikt som ”Nope!” – men jeg/vi har tenkt mye på dette og diskutert en god del med resten av tungemafiaen, så jeg prøver meg derfor på en litt lengre utredning av hva jeg tror – så kan sikkert andre supplere og evt. protestere. Erfaringsgrunnlaget mitt/vårt er pr. nå et drøyt år med tungefiske, aaalt for mange vadeturer på et drøyt 30-talls ulike strekninger rundtomkring hele Oslofjorden, rundt 400 tungeobservasjoner og noe over 120 tunger på land, så om det faktisk fantes noen supertydelige mønster mener jeg strengt tatt vi burde ha sett dem nå…

Hva gjør tungene på grunna?
La oss begynne med hvorfor tungene er på grunna. Etter min mening er det stort sett så enkelt som at de er der for å spise – og da primært for å spise børstemark – og i noen grad kanskje også fjæremark.. Alle tunger jeg har tatt til mat har hatt magesekken full av børstemark, og bare ytterst sjelden er det noe annet å finne der (jeg har funnet noen få strandreker også). Jeg har også flere ganger observert tunger som jakter aktivt på børstemark på grunna. De er forbausende aggressive når de er i jaktmodus, og snapper børstemark ganske så effektivt (men alltid rolig) når lukter seg frem til dem under en tangklase eller stein. Tungene er rett og slett spesialkonstruerte for å spise børstemark, og det er derfor etter min mening helt naturlig at de periodevis kommer inn på grunna på jakt. Jeg er fullt på det rene med at det finnes børstemark også på dypere vann - men jeg regner med at det helt sikkert også er tunger der ute på dypere vann, så tror det handler om at en del av tungene går inn på grunna for å spise, mens andre ikke gjør det.

Det er dog en annen ting som tilsynelatende sender tungene inn på tunga på våren - og det er gytinga.  I litteraturen påstås det riktignok at tungene gyter på sandbanker langt til havs - men det er etter alle solemerker rent vrøvl ift. de norske tungene ihvertfall. I vår fant vi masse tunger på grunna, og selv om mange av disse helt klart var i spisemodus og i ferd med å spise seg opp til gytinga fant vi ved to anledninger bokstavelig talt stabler med tunger på ekstremt grunt vann som ikke virket opptatt med spising, og snarere så ut til å være i gytemodus. Tettheten av småtunger på ekstremt grunt vann i enkelte områder tyder etter min mening også på at gytingen skjer like i nærheten og ikke langt til havs. En ting som underbygger dette er at det tilsynelatende er veldig spesifikke områder en finner småtungene i, og slett ikke over alt - mens større tunger tilsynelatende er mye mer spredt. Små tunger ser også generelt ut til å i veldig stor grad være knyttet til strandsona, så jeg antar at enkelte grunne strender er et veldig viktig oppvekstområde for tungene i våre områder.

Så, hvis vi da antar at tungene er på grunna for å spise (børstemark) - hvorfor finner vi dem noen ganger, mens de andre ganger er mer eller mindre borte - ihvertfall tilsynelatende? Jeg tror vi har med temmelig sammensatte årsaker - og at vi må se på alle disse samlet for å finne noe mønster.

Vanntemperatur
Dette er vel en av de enklere faktorene å vurdere: Tungene kommer helt klart ikke inn på grunna før temperaturen når et minimum på våren, og forsvinner når vannet blir for kaldt på høsten. Hvis vi antar at de primært er på næringsjakt handler det nok mye om hvor de finner mest mat, men det er nok til en viss grad snakk om trivseltemperatur også. Det som er interessant er at småtungene ser ut til å ligge grunt mye lenger - muligens hele året? Har sett dem veldig grunt før de større tungene kommer på våren, og etter at de større tungene er borte på høsten. Har faktisk lest et sted at det hender at småtunger fryser ihjel på vinteren - uten at jeg har fått verifisert dette noe sted...

Månefase
Dette er vel en av de faktorene som oftest er nevnt ifbm. fisking. Jeg har studert mine/våre tungefangster og finner ingen mønster i det hele tatt. Fullmåne, nymåne og halvmåne kan levere eller ikke levere i akkurat samme grad såvidt jeg kan se. Tror dog det har en indirekte påvirkning bl.a. på lysforhold (som jeg tror er veldig viktig), så en viss påvirkning har det nok...

Flo og fjære
Dette er også en faktor som mange er opptatt av i fiskesammenheng - men her mener jeg erfaring viser at det ikke spiller noen rolle bortsett fra rent praktisk. På lavt vann når vi lenger ut på strendene og får fisket av større område, så det er en klar fordel rent fiskermessig. Når det er sagt følger tungene til en viss grad vannet inn, og jeg har funnet dem helt inne på 20 cm på full flo. Noen forskjell i antall observasjoner på flo vs. fjære eller på stigende vs. synkende vann klarer jeg heller ikke å se at det er...

Lysforhold
Dette er etter min mening en ekstremt viktig faktor. Har kun en gang observert litt en større tunge før det blir skikkelig mørkt. Småtungene dukker opp tidligere dog - men en generelle regelen er at det skal være skikkelig mørkt før du finner tunger på grunna. Det betyr at fullmåne og klarvær f.eks. kan være en dårlig ting - men da pga. lyset, ikke pga. fullmånen.

Strøm
Noen av plassene vi har gått i Oslofjorden har sterkt varierende strømforhold og er er det et veldig tydelig mønster at strøm er en dårlig ting. Hvis vi tar i betraktning at tungene jakter primært med luktesansen er jo dette egentlig veldig logisk - sterk strøm gjør det vanskeligere å jakte i "rolig tungetempo". Tror vel også de liker å ligge i ro og fred, og da er en rolig bukt bedre enn et strømutsatt område. Sterk strøm nær land ser ut til å gjøre at tungene ligger dypere og mer utilgjengelig. Det finnes dog noen rare mønsterbrudd her, men hovedregelen er ganske klar.

Bølger og vind
Dette mener jeg er en annen nøkkelfaktor. Tungenes jaktmetode med fokus på å lukte seg frem til børstemark under steiner og tangklaser gjør at jakt på grunna kun er mulig når vannet er noenlunde rolig. Vind og bølger er dermed ubetinget dårlig - rett og slett fordi det er dårlig børstemarkjaktføre på grunna. I den grad tungene jakter mat ved høye bølger gjør de det nok derfor på litt dypere vann, der det er litt roligere på bunnen.

Når er tungene på grunna?
Dette har vært en del diskutert tidligere - og jeg mener det mest interessante er å diskutere hvor mye tungene faktisk flytter seg, bortsett fra når de trekker ut på dypet for vinteren. Mitt svar er at jeg tror tungene generelt flytter seg minst mulig. De virker tvert i mot veldig lokasjonsbundne, og utrolig lite interessert i lengre forflytninger. Jeg tror også at de mye heller graver seg ned enn svømmer sin vei. Når vi begynner å vade tidlig på kvelden hender det både at vi tråkker på nedgravde tunger, og vi opplever veldig ofte at tunger "plutselig" dukker opp på veldig grunt vann - gjerne der vi akkurat har gått, eller til og med langt innenfor oss. Dette tyder etter min mening på at tungene kan oppholde seg på næringsjakt på grunt vann lengre perioder av gangen og bare graver seg ned når det lysner og graver seg opp igjen og fortsetter jakten når det blir mørkt igjen.

Når det er sagt tror jeg ikke de alltid er på grunna - siden jakten er en næringsjakt trekker de nok ut på dypere vann igjen om det blir dårlig jaktføre på grunna - enten pga. vær/vind eller andre faktorer. Jeg har pønsket litt på hva som skjer midt på sommeren med lyse sommernetter. Jeg vil nesten tro de fleste tungene trekker ut på litt dypere vann da. De liker ikke veldig godt å bli forstyrret, og føler seg vel ganske eksponert på grunt vann i dagslys, så vil anta at de foretrekker næringssøk på noe dypere vann i den lyseste delen av året. Dykkerrapporter tyder dog ikke på at de drar veldig langt ut - så jeg tipper de er nokså nær land da også, dog kanskje ikke nødvendigvis vadbart...

Sårbarhet
En ting kan være verdt å nevne ifbm. tungefisket med vindu - som jeg har reflektert mye over i det siste. Jeg har vært veldig usikker på hvor sårbar tungebestanden er, og hvor stor den faktisk er. Etter vårsesongen i år begynte jeg å tro at bestand var veldig mye større enn jeg først antok, fordi vi så MYE tunger. Har dog vært forsiktig med uttak av fisk, og kun tatt de som er dypt kroket - og det vet jeg de andre som fisker også har gjort. Etter starten på høstsesongen i år oppfordrer jeg alle til å forsette å sette ut brorparten av fisken de får. Synes allerede noen steder begynner å vise merkbar slitasje nå, til tross for at folk er flinke å sette ut - og om det stemmer at tungene er så lokasjonsbundet som jeg har inntrykk av tror jeg det er fullt mulig å tømme enkeltplasser for en periode. Trøsten er dog at tilveksten virker bra, og heldigvis er det masse plasser som ikke er fiskbare/vadbare i det hele tatt, så det skal nok mye til at tungefisket blir noen stor trussel mot bestanden - heldigvis!

Det var mye teoretisering på en torsdagskveld - just my 5 cents! Skitt tungefiske folkens!