30. juli 2013

Fraser River 10.7

Hvitstør i Fraser har vel stått helt øverst på ønskelista de siste 10 årene eller noe slikt - så da årets USA-ferie med Ståle & co ble planlagt surret det litt i bakhodet. Og da reiserute var klar med 4 dager i Vancouver sikret jeg og Ståle oss (etter litt lobbyvirksomhet) oss en dags booking hos Steve Kaye (sturgeonhunter.com).

Nå skar det seg skikkelig for Ståle & co ift. ferien, et beinbrudd sørget for at de ikke kunne dra, og fiskeplanene ble dermed litt endret. Jeg greide imidlertid å overbevise Liv og ungene til å bli med i stedet. Var litt spent på hvordan det skulle gå med 8 timer i båt, men satset at det skulle holde.

Vekket gjengen grytidlig og kjørte fra Vancouver opp til Chilliwack, der vi skulle møte Steve ved båten kl. 07.20. Han var en hyggelig og behagelig fyr, hadde en flott båt og betryggende utstyr: Stengene var kraftige trollingstenger og snellene var Avet LX med tykk braid og solide takler.

Vi stoppa først og fisket litt fersk agnfisk - duppfiske med mark sikret noen fisk jeg tror må være en slags smelt, som ble oppbevart levende i en kjølebag. Vi fortsatte til første plass og Steve meldte straks om flere og dessuten noen virkelig store stør på ekkoloddet. Etter en liten introduksjon til fisket agnet han opp to stenger - en med livebait og en med deadbait. Umiddelbart begynte det å smånappe i den ene stanga, og temmelig kjapt var den første fisken kroka. Var ikke helt forberedt på at det skulle skje noe så fort, men plutselig sto jeg å kjørte det som vel må være den kuleste fisken i verden. Den hoppet og ruset og herja verre, og jeg tror jeg bare sto og gliste mens jeg gjorde mitt beste for å gjøre ting riktig. Etter hvert fikk jeg trøttet den ut, og en flott stør på rundt 50 kg lå ved båten. Vi fikk den opp i båten og la den i vugge mens vi beundret den litt og målte den til 69 inches - noe som tilsier 98 lb etter vekttabellen jeg fant for Fraserstør. Fantastisk!

Imidlertid kom vinden og ødela litt, og vi ble nødt til å flytte bort fra hotspoten med de store størene. Vi flyttet til en annen plass i samme område og ikke så lenge etter kroket vi en ny fisk - litt mindre denne gangen, og Liv fikk gleden/skrekken ved å prøve seg. Det gikk noenlunde greit og en ny stør på rundt 4,5 fot kom ombord. Så var det drøyt med action en stund - og vi fikk ikke mindre enn 3 stør til samme sted. Jeg fikk gleden av å kjøre alle sammen, med unntak av en liten en som Linn fikk prøve seg på - den var kanskje i underkant av 4 fot og rundt 15 kg. De andre to var vel 4,5-5,5 fot og 25-40 kg.

Etter dette var plassen tom og vi måtte flytte oss - vi trosset vinden og ankret opp midt i elva - Steve mente vi burde tåle det en times tid. Her skjedde det først ganske lite, men etter en halvtimes tid kroket vi en ny fisk - og nå snakket vi kraftpakke! Kjente umiddelbart at dette var fisk av et annet kaliber. Den var først bare veldig tung - så dro den rett ned, så litt opp, før den tok en spurt nedstrøms. Sto bare og så på at den dro snøre av spolen - runnet ihvertfall 60-70 meter i et strekk før den snudde og kom oppover. Fikk etter hvert temmet denne også - og vi kjørte den inn til land så jeg fikk bade litt med den og tatt noen bilder. Her snakker vi drøye ca. 6,5 fot perfekt kraftpakke - tipper den hadde bortimot samme matchvekt som meg, dvs. rundt 80 kg.

Etter dette måtte vi finne en plass i le og la oss inn til land på motsatt side. Også her nappet det veldig kjapt, men vi slet med krokingen - etter 4 mislykka tilslag satt det en fisk - nok en gang tung, men den oppførte seg annerledes enn den andre, og det viste seg å være en utgytt hunfisk på rundt 6,5 fot (det er denne jeg allerede har lagt ut bilde av på FB). Etter ny tur i vannet for fotografering fortsatte vi på samme sted. En ny fisk på rundt 5 fot kom i båten, før fisket døde gradvis ut... De siste par timene skjedde det lite, men det var ikke mulig å fiske noen av de andre plassene pga. vinden, så vi holdt oss der ut dagen. 8 stør på en tur er jo uansett mye over forventet, og vi avrundet en fantastisk dag med et ganske bredt glis om munnen, selv om monsterfisken uteble... 






Ingen kommentarer: