Måtte holde tradisjonen ved like og ta en tur til Telemark etter suter i år også. Lurte med meg både Andreas og Marius denne gangen, og vi satte kursen vestover lørdagen, med bilen full av fór, utstyr og forventninger.
Etter et par timers kjøring var vi vel på plass. Vi rigga oss til og veldig kjapt runna det avgårde på den ene stanga til Andreas og den første fisken var et faktum. Etter dette skjedde det ikke all verden før det brått og uventa begynte å styrtregne og blåse. Yr hadde medlt strøkent vær hele helga, men regnbyga var både voldsom og langvarig, så det endte med at vi satte oss i bilen og venta på at det skulle gå over. Etter en drøy time roa det seg, og vi rigga oss opp igjen, mekka litt mat, og fortsatte fiskinga.
Fisket tok seg opp gradvis, men det tok aldri av. Fisken flytta seg rundt og det varierte hvem som hadde mest action til enhver tid. Det var et stort innslag av sinte hannfisk, og langt færre hunnfisk (som en jo helst vil ha pga. vekta). Marius hadde perset et par ganger, og alle hadde fått 10+ fisk når vi konkluderte med at det var på tide å sove litt. Regnet gjorde det fuktig og rått, så natta ble kaldere enn den burde vært og da vi står opp rundt halv fire er det ganske kaldt og mye
skodde.
Turens største suter for min del 2510g/ 52 cm (foto: Andreas Næristorp).
Morgenfisket er heller ikke sykt rått, men det kommer jevnt med fisk denne gangen også, og innslaget av større (hunn-)fisk er litt bedre. Det blir også varmt og godt når sola får skikkelig tak. Fisket dør gradvis ut og midt på dagen kommer vi til at det er greit å pakke sammen. Fasit ble mellom 20 og 30 fisk på hver av oss, jeg landa på et sted rundt 25 stykker. Ingen kjemper på noen av oss denne gangen: Marius fikk største fisk med 2630g/53 cm, min største var 2510g/52 cm. Ingen monster i år altså, men jeg fikk en suter som kvalifisere til å være blant de fineste jeg har fått - som klokka inn på 2420g/51 cm.
Ikke størst, men finest. Perfekt gullsuter på 2420g/ 52 cm (foto: Andreas Næristorp).
Ellers så ser ikke fiskene til å ha gått opp i snitt, og mange bærer tydelig preg av å ha
vært på krok mange ganger før. Av en eller annen grunn spiser de heller ikke
reke lenger. Jeg tenker ellers det samme hvert år jeg er der: Vi må finne en ny plass når vi drar nedover neste år...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar