Siden jeg ikke får fisket på grunn av venstrearmen, har jeg i det siste reflektert litt over hva det egentlig er som gjør at jeg fisker - og hvorfor jeg savner det så veldig...
Jeg har egentlig kommet frem til to viktige konklusjoner for min egen del:
For det første er fisking mest av alt rekreasjon for meg - jeg merker jeg blir rastløs og frustrert når jeg ikke får fisket. Jeg trenger den roen og avkoblingen jeg får i en fisketur, og liker det å fokusere alt på noe som egentlig ikke betyr noe, men som likevel gir en følelse av spenning, frustrasjon når en mislykkes - og barnlig glede når en lykkes...
For det andre slår det meg at problemet med å fiske mye er at en lett blir litt blasert - en begynner å forvente resultater, og å legge lista stadig høyere. En klar målsetning for året er derfor å flytte lista litt ned igjen. En fisketur har en stor verdi også de gangene resultatet uteblir - og noen ganger er naturopplevelsen mye viktigere enn fisken. Jeg hadde noen fantastiske fine turer etter småstam i Leira i fjor - og selv om sjansen for en stor stam der er nesten null, tror jeg jammen at jeg skal legge noen turer dit i år også. Det er viktig å ikke la seg rive med i storfiskkjøret (selv om det selvsagt er gøy med stor fisk) - det tar bort fokus fra det som egentlig er vitsen med fisking: Ren fiskeglede...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar