Tunger på grunna – når og hvorfor?

Det dukket nettopp opp et spørsmål om hvorfor tungene noen ganger er på grunna- og noen ganger (i hvert fall tilsynelatende) ikke er det – og om det er avdekket noen tydelige mønster her. Kortversjonen av svaret på det er etter min mening noe slikt som ”Nope!” – men jeg/vi har tenkt mye på dette og diskutert en god del med resten av tungemafiaen, så jeg prøver meg derfor på en litt lengre utredning av hva jeg tror – så kan sikkert andre supplere og evt. protestere. Erfaringsgrunnlaget mitt/vårt er pr. nå et drøyt år med tungefiske, aaalt for mange vadeturer på et drøyt 30-talls ulike strekninger rundtomkring hele Oslofjorden, rundt 400 tungeobservasjoner og noe over 120 tunger på land, så om det faktisk fantes noen supertydelige mønster mener jeg strengt tatt vi burde ha sett dem nå…

Hva gjør tungene på grunna?
La oss begynne med hvorfor tungene er på grunna. Etter min mening er det stort sett så enkelt som at de er der for å spise – og da primært for å spise børstemark – og i noen grad kanskje også fjæremark.. Alle tunger jeg har tatt til mat har hatt magesekken full av børstemark, og bare ytterst sjelden er det noe annet å finne der (jeg har funnet noen få strandreker også). Jeg har også flere ganger observert tunger som jakter aktivt på børstemark på grunna. De er forbausende aggressive når de er i jaktmodus, og snapper børstemark ganske så effektivt (men alltid rolig) når lukter seg frem til dem under en tangklase eller stein. Tungene er rett og slett spesialkonstruerte for å spise børstemark, og det er derfor etter min mening helt naturlig at de periodevis kommer inn på grunna på jakt. Jeg er fullt på det rene med at det finnes børstemark også på dypere vann - men jeg regner med at det helt sikkert også er tunger der ute på dypere vann, så tror det handler om at en del av tungene går inn på grunna for å spise, mens andre ikke gjør det.

Det er dog en annen ting som tilsynelatende sender tungene inn på tunga på våren - og det er gytinga.  I litteraturen påstås det riktignok at tungene gyter på sandbanker langt til havs - men det er etter alle solemerker rent vrøvl ift. de norske tungene ihvertfall. I vår fant vi masse tunger på grunna, og selv om mange av disse helt klart var i spisemodus og i ferd med å spise seg opp til gytinga fant vi ved to anledninger bokstavelig talt stabler med tunger på ekstremt grunt vann som ikke virket opptatt med spising, og snarere så ut til å være i gytemodus. Tettheten av småtunger på ekstremt grunt vann i enkelte områder tyder etter min mening også på at gytingen skjer like i nærheten og ikke langt til havs. En ting som underbygger dette er at det tilsynelatende er veldig spesifikke områder en finner småtungene i, og slett ikke over alt - mens større tunger tilsynelatende er mye mer spredt. Små tunger ser også generelt ut til å i veldig stor grad være knyttet til strandsona, så jeg antar at enkelte grunne strender er et veldig viktig oppvekstområde for tungene i våre områder.

Så, hvis vi da antar at tungene er på grunna for å spise (børstemark) - hvorfor finner vi dem noen ganger, mens de andre ganger er mer eller mindre borte - ihvertfall tilsynelatende? Jeg tror vi har med temmelig sammensatte årsaker - og at vi må se på alle disse samlet for å finne noe mønster.

Vanntemperatur
Dette er vel en av de enklere faktorene å vurdere: Tungene kommer helt klart ikke inn på grunna før temperaturen når et minimum på våren, og forsvinner når vannet blir for kaldt på høsten. Hvis vi antar at de primært er på næringsjakt handler det nok mye om hvor de finner mest mat, men det er nok til en viss grad snakk om trivseltemperatur også. Det som er interessant er at småtungene ser ut til å ligge grunt mye lenger - muligens hele året? Har sett dem veldig grunt før de større tungene kommer på våren, og etter at de større tungene er borte på høsten. Har faktisk lest et sted at det hender at småtunger fryser ihjel på vinteren - uten at jeg har fått verifisert dette noe sted...

Månefase
Dette er vel en av de faktorene som oftest er nevnt ifbm. fisking. Jeg har studert mine/våre tungefangster og finner ingen mønster i det hele tatt. Fullmåne, nymåne og halvmåne kan levere eller ikke levere i akkurat samme grad såvidt jeg kan se. Tror dog det har en indirekte påvirkning bl.a. på lysforhold (som jeg tror er veldig viktig), så en viss påvirkning har det nok...

Flo og fjære
Dette er også en faktor som mange er opptatt av i fiskesammenheng - men her mener jeg erfaring viser at det ikke spiller noen rolle bortsett fra rent praktisk. På lavt vann når vi lenger ut på strendene og får fisket av større område, så det er en klar fordel rent fiskermessig. Når det er sagt følger tungene til en viss grad vannet inn, og jeg har funnet dem helt inne på 20 cm på full flo. Noen forskjell i antall observasjoner på flo vs. fjære eller på stigende vs. synkende vann klarer jeg heller ikke å se at det er...

Lysforhold
Dette er etter min mening en ekstremt viktig faktor. Har kun en gang observert litt en større tunge før det blir skikkelig mørkt. Småtungene dukker opp tidligere dog - men en generelle regelen er at det skal være skikkelig mørkt før du finner tunger på grunna. Det betyr at fullmåne og klarvær f.eks. kan være en dårlig ting - men da pga. lyset, ikke pga. fullmånen.

Strøm
Noen av plassene vi har gått i Oslofjorden har sterkt varierende strømforhold og er er det et veldig tydelig mønster at strøm er en dårlig ting. Hvis vi tar i betraktning at tungene jakter primært med luktesansen er jo dette egentlig veldig logisk - sterk strøm gjør det vanskeligere å jakte i "rolig tungetempo". Tror vel også de liker å ligge i ro og fred, og da er en rolig bukt bedre enn et strømutsatt område. Sterk strøm nær land ser ut til å gjøre at tungene ligger dypere og mer utilgjengelig. Det finnes dog noen rare mønsterbrudd her, men hovedregelen er ganske klar.

Bølger og vind
Dette mener jeg er en annen nøkkelfaktor. Tungenes jaktmetode med fokus på å lukte seg frem til børstemark under steiner og tangklaser gjør at jakt på grunna kun er mulig når vannet er noenlunde rolig. Vind og bølger er dermed ubetinget dårlig - rett og slett fordi det er dårlig børstemarkjaktføre på grunna. I den grad tungene jakter mat ved høye bølger gjør de det nok derfor på litt dypere vann, der det er litt roligere på bunnen.

Når er tungene på grunna?
Dette har vært en del diskutert tidligere - og jeg mener det mest interessante er å diskutere hvor mye tungene faktisk flytter seg, bortsett fra når de trekker ut på dypet for vinteren. Mitt svar er at jeg tror tungene generelt flytter seg minst mulig. De virker tvert i mot veldig lokasjonsbundne, og utrolig lite interessert i lengre forflytninger. Jeg tror også at de mye heller graver seg ned enn svømmer sin vei. Når vi begynner å vade tidlig på kvelden hender det både at vi tråkker på nedgravde tunger, og vi opplever veldig ofte at tunger "plutselig" dukker opp på veldig grunt vann - gjerne der vi akkurat har gått, eller til og med langt innenfor oss. Dette tyder etter min mening på at tungene kan oppholde seg på næringsjakt på grunt vann lengre perioder av gangen og bare graver seg ned når det lysner og graver seg opp igjen og fortsetter jakten når det blir mørkt igjen.

Når det er sagt tror jeg ikke de alltid er på grunna - siden jakten er en næringsjakt trekker de nok ut på dypere vann igjen om det blir dårlig jaktføre på grunna - enten pga. vær/vind eller andre faktorer. Jeg har pønsket litt på hva som skjer midt på sommeren med lyse sommernetter. Jeg vil nesten tro de fleste tungene trekker ut på litt dypere vann da. De liker ikke veldig godt å bli forstyrret, og føler seg vel ganske eksponert på grunt vann i dagslys, så vil anta at de foretrekker næringssøk på noe dypere vann i den lyseste delen av året. Dykkerrapporter tyder dog ikke på at de drar veldig langt ut - så jeg tipper de er nokså nær land da også, dog kanskje ikke nødvendigvis vadbart...

Sårbarhet
En ting kan være verdt å nevne ifbm. tungefisket med vindu - som jeg har reflektert mye over i det siste. Jeg har vært veldig usikker på hvor sårbar tungebestanden er, og hvor stor den faktisk er. Etter vårsesongen i år begynte jeg å tro at bestand var veldig mye større enn jeg først antok, fordi vi så MYE tunger. Har dog vært forsiktig med uttak av fisk, og kun tatt de som er dypt kroket - og det vet jeg de andre som fisker også har gjort. Etter starten på høstsesongen i år oppfordrer jeg alle til å forsette å sette ut brorparten av fisken de får. Synes allerede noen steder begynner å vise merkbar slitasje nå, til tross for at folk er flinke å sette ut - og om det stemmer at tungene er så lokasjonsbundet som jeg har inntrykk av tror jeg det er fullt mulig å tømme enkeltplasser for en periode. Trøsten er dog at tilveksten virker bra, og heldigvis er det masse plasser som ikke er fiskbare/vadbare i det hele tatt, så det skal nok mye til at tungefisket blir noen stor trussel mot bestanden - heldigvis!

Det var mye teoretisering på en torsdagskveld - just my 5 cents! Skitt tungefiske folkens!