Litt etter kl. 22 dro det jevnt og tungt på en av lakestengene, og etter et tilslag svarte det tregt og ganske tungt i motsatt ende av snøret. Jeg pumpet inn og var sikker på at endelig satt storlaka. Skuffelsen var derfor betydelig når en gjedde viste seg, selv om den forsåvidt var (nesten) brukbart stor. Jeg landet den med håven og dro kjensel på spøkelsesgjedda mi fra flere tidligere turer (lett gjenkjennelig pga. et sår på ryggen, som riktignok er i ferd med å gro til nå). Hadde den oppe to ganger i høst (septemper/oktober) og da var den tynn som et slips og så ikke ut som den hadde lenge igjen. Hadde den også oppe en gang i desember, og da så den heller ikke helt bra ut. Nå var den i det minste litt feitere, trolig proppfull av lakeagn og evt. lake, men fortsatt nokså skranten. Har faktisk ikke veid den tidligere, men målte og veide den nå slik at jeg har noe å sammenligne med om jeg treffer på den igjen:

Spøkelsesgjedda: 93,5cm lang og 4700g
I tillegg til at jeg altså har hatt denne gjedda på land tre ganger før hadde den også et av laketaklene mine fra en tidligere tur i munnen, et jeg trolig mistet for 2-3 uker siden, basert på fortom, svivel og krok...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar